Rått og karismatisk

UKA-17

Lorde, eller Ella Maria Lani Yelich-O'Connor, imponerte heftig i Dødens Dal den nittende oktober. Den tjue år gamle artisten har nettopp utgitt sitt andre album, Melodrama (2017), etter storsuksessen Pure Heroine (2013). Ut ifra stemningen i salen virket det som om artisten satte spor i mesteparten av det edruelige og mindre edruelige publikum.

Konserten ble skutt i gang av «Dynamite», og videre fulgte en blanding av låter fra begge album. Et stort utvalg av låtene hennes ble spilt, og for alle Lorde-fans var det umulig å ikke høre en av sine favoritter. Det står respekt av at hun ikke spilte «Royals» helt til slutt. Siden det var hennes første store hit var det uunngåelig å ikke ha den med, men å la være å ta den til sist viser at karrieren ikke er avhengig av den. Hun endte istedenfor konserten med stjerneformet konfetti og «Green Light», første sangen i Melodrama.

Konserten bar ikke preg av for store forskjeller mellom låtene fra første og andre album. I Melodrama tar Lorde flere elementer fra populærmusikken enn i sitt første album. En konsekvens av dette er at harmonikken er mer lettfattelig, som antagelig skal appellere til et bredere publikum. Drysset fra populærmusikken gjør likevel ingen ting med musikkens kvalitet og særpreg. Låtene hennes består fremdeles av flammende tekster, fine melodier, fet beat og rått innhold, og dette ga gjenklang i konsertlokalet.

Lorde sin stemme og personlighet bar i bunn og grunn hele konserten. Showet rundt henne, blant annet lys, to dansere, og videoskjermer på sidene av scenen, var bare i skyggen av hennes opptreden. Showet rundt henne var fint nok i seg selv, men hun var i aller høyeste grad i stand til å fylle scenen på egen hånd. Stemmen hadde en særegen råhet som antagelig kommer av å synge om personlige opplevelser. Hun framførte med enorm energi og glede, og det var tydelig at hun koste seg oppe på scenen. Det var ikke bare publikum som danset; Lorde overgikk alle gjennom å slippe seg fullstendig løs, og danse karismatisk i takt med sine fengende melodier. Hun fikk publikum til å føle seg vel gjennom å ikke holde noe tilbake, og i tillegg blande inn humor gjennom ansiktsuttrykk små kommentarer.

Det eneste som ikke fungerte med konserten var usmakelig dårlig lyd, og unødvendige dansere. Dette er sirkuset rundt artisten sin feil. Jeg kan med hånden på hjertet si at Lorde ikke kunne gjort en bedre jobb.

Mer fra Dødens dal: Et takknemlig publikum og et estetisk vakkert show redder Highasakites siste konsert på turnéen.