MINDRE PLASS: Flere triks kan bli brukt i møte med shoppingavhengighet, blant annet å minimere plassen man har til klær.

En shopoholikers bekjennelser

Jeg fikk en snap av en venninne hvor hun fant en av mine kjoler i hennes klesskap. Jeg hadde glemt at den eksisterte.

Publisert

Mesteparten av klærne jeg har, er arvet eller kommer fra brukt- og vintagebutikker. Da det ble «in» å dra på bruktshopping for noen år siden, ble det egentlig også en del av hobbyene mine.

HOBBY: Klesskapet bærer preg av å ha bruktshopping som hobby.

– Brukt- og vintagebutikker inneholder et unikt utvalg som kan gi en følelse av spenning ved jakten på spesielle funn, forteller Isabell Gabriele Maria Richter.

Hun er førsteamanuensis i psykologi og har forsket på bærekraftig atferd og forbruk.

– Brukthandel kan være særlig tiltalende for dem som verdsetter individualitet og bærekraft, fortsetter Richter.

Slik startet også min brukthandelhistorie, men jakten har muligens tatt litt over. Når alle butikkene man kjøper i, inneholder kun unike og one-of-akind tøystykker, som ikke nødvendigvis er der dagen etter, så må man jo kjøpe alt som passer.

Resultatet av en slik mentalitet både i hjembyen og her i Trondheim har blitt to fullstappede klesskap med null kontroll på hvilke klær man eier. Noe måtte endres, og februar ble starten på min shoppestopp.

No-buy-year

På dette tidspunktet kom jeg over trenden «no-buy-year», eller altså et kjøpefritt år. Det gikk ut på å prøve å ikke kjøpe noe nytt på et helt år. Det blir satt grenser og regler for hva som kan kjøpes, hva som er greit av og til, og hva man ikke skal kjøpe noe mer av. Kategoriene man kan ha kjøpestopp på, kan være klær, sminke, take-away eller hva enn man ønsker å redusere sitt forbruk på.

Kjøpefritt år kan ha oppstått fordi det er flere som sliter med forbruket sitt, men én grunn til at den trender nå kan være det generelt dårlige økonomiske året 2023.

– Jeg tror absolutt at flere har blitt mer bevisste på forbruket sitt. Folk har nok  innsett at den velstanden vi har hatt de siste årene, ikke nødvendigvis kommer til å vedvare, sier Njål Sivertstøl. 

Han er førsteamanuensis i markedsføring og mener at et kjøpefritt år kan være en fin øvelse for dem som sliter med forbruket sitt.

– Det kan gjøre at man blir mer bevisst på det man allerede har og hvordan man kan bruke det på en annen måte, sier han.

LES OGSÅ:  Storsalen vil ha krav om «ja»

Adjø, klær

Dette måtte testes ut. Klesskapet ble gjennomgått, og alt jeg egentlig ikke pleide å bruke ble lagt i svarte søppelsekker. En hel kommode med klær ble til fire søppelposer. Klærne ble gitt til venner eller bare liggende i boden. Poenget var å prøve å leve med mindre klær og sette mer pris på det jeg beholdt.

REPARERE: I «bruk-og-kast-samfunnet» oppfordrer trenden til å fikse klærne istedenfor å kjøpe nytt.

Det kan være vanskelig å kvitte seg med klær, og et argument som ofte blir brukt, er at gamle klær plutselig kan komme på moten igjen. Richter kaller de kontinuerlige endrende trendene for et uoppnåelig mål.

– Det kan føre til en syklus av kontinuerlig forbruk, hvor den midlertidige tilfredsstillelsen av et nytt kjøp raskt avløses av behovet for mer, forklarer Richter.

Trendene beveger seg for fort til at et fornuftig forbruk kan følge med. Så kanskje man bare skal drite litt i trender? Antrekket mitt fra UKAs trønderfest kommer uansett ikke på moten igjen, så det er det ikke vits i å ta vare på.

Å kjøpe eller ikke kjøpe

Foreløpig virker et kjøpefritt år som en fin utfordring for denne shopoholikeren, men både Richter og Sivertstøl stiller seg kritisk.

Å SLUTTE TVERT: Richter mener trenden er en radikal tilnærming.

Sistnevnte påpeker hvordan man uansett til slutt må kjøpe klær, enten om det gamle går i stykker eller ikke passer. Klær er først og fremst praktiske, og man kan ikke se vekk fra det bare fordi man har et shoppingproblem.

Heldigvis er det akkurat dette man har lov til i trenden kjøpefritt år. Hvis noe går i stykker, ikke passer lenger eller man går tom for noe, så er det fullt lov å erstatte det.

Dette kan virke som en god idé, men det er allerede flere forbrukere som kaster klær altfor lett.

– Hvis et plagg blir skadet, er det ofte enklere å kaste og erstatte det enn å reparere, noe som ytterligere forsterker forbruksmønsteret, forklarer Richter.

En knapp som har falt av, hull på albuen eller en flekk som ikke går vekk, kan være nok til å kaste et plagg. Her oppfordrer også trenden til å prøve å fikse klærne før man kaster dem. Man kan jo også tilføre mer til plagget med maling, brodering eller lignende.

Så kan man jo også tenke på at hvis man så lett kan kaste et plagg, så er det ikke noe du bryr deg om og heller ikke noe du vil savne. Da hører kanskje ikke dette plagget hjemme i skapet lenger.

LES OGSÅ:  En araber flikkflakk, takk!

I et komplisert forhold med: shopping

Richter synes kjøpefritt år er en radikal tilnærming til å håndtere shoppingavhengighet.

– Det kan sammenlignes med metoden «cold turkey» (å slutte tvert, journ.anm) som brukes i behandling av avhengigheter som nikotin, koffein eller sukker, forteller hun.

Derfor mener Richter at et kjøpefritt år trenger retningslinjer og forberedelser. Blant annet bør man forberede seg på situasjoner hvor man kan være fristet til å kjøpe.

BÆREKRAFTIG: Sivertstøl tror et kjøpefritt år generelt kan hjelpe med forbruket.

– Pleier vennegjengen å dra på shopping sammen, eller kan du lett kjøpe litt klær på nettet om kvelden, så bør man på forhånd planlegge alternative aktiviteter for disse situasjonene, sier hun.

Dette kan muligens være roten til mitt og flere andres problem; det er en sosial aktivitet å dra på bruktshopping. Hvis noen spør om du vil være med på Uff, så tenker man at det sikkert ikke kommer til å skade, for du leter egentlig ikke etter noe. Dessverre ser du en dødskul jakke som passer perfekt. Jakken er rett og slett et funn, og den kan bli kjøpt av noen andre sekunder etter at du går ut av butikken. Man kan jo ikke leve med en slik anger, ergo har du nå en ny jakke som du ikke trengte.

COLD TURKEY: Richter mener trenden kan sammenlignes med metoden som brukes i behandlingen av andre avhengigheter.

Mye av shopping handler om å finne ting man ikke engang visste at man ville ha. Trenden med kjøpefritt år og Sivertstøl foreslår å heller tenke litt over om man trenger plagget før man kjøper det. Tenke-perioden kan godt vare i en måned, men slik tid har man ikke råd til å ta seg i en bruktbutikk. Det er nå eller aldri, så da må det bli nå.

Kostymekaos

Generelt sett går det bra med det kjøpefrie året. Det eneste er at det er litt kjedeligere å dra på shopping med andre. Muligens har det kvalmende synet av fire søppelposer med ubrukte klær spilt en rolle, men tørsten etter å shoppe har roet seg ned. 

Dessverre er det ikke bare lysten til shopping som gjør at man ender opp med ræl. Kostymefester er jo en gjenganger i studentlivet og noe man sjelden klarer å styre unna.

Her må alle midler tas i bruk, selv om Fretex har fått inn masse 2000-tallsklær. De hjelpsomme midlene blir alle du kjenner. Selv om du har kvittet deg med klær, betyr ikke det at hele verden har gjort det. Man kan låne alt fra sko til bh, bare man spør pent. Tilpass kostymet til det du finner i ditt eget og andres klesskap, og slik kan også du se kul ut på temafestene.

LES OGSÅ:  Hvordan ikke kleine ut på deit

En straffefri trend

Et kjøpefritt år kan på et vis virke som den dietten man aldri klarte å følge. Det virker ganske umulig å ikke kjøpe noe på et helt år når jeg ikke engang klarer å begrense sjokolade til kun i helgene.

Heldigvis har ikke trenden noe maksimum- og minimumsgrense. Holder det å starte med en måned, så kan man gjøre det. Videre kan man eventuelt holde på så lenge man vil. Ingen vil straffe deg dersom man gjør en glipp eller to, eller bare gir opp.

Poenget er at trenden kan gjøre en mer bevisst på eget forbruk og hjelpe til økonomisk.

– På sikt vil jeg si at det er bærekraftig. Ikke bare med tanke på miljøet, men også i forhold til sitt eget forbruk og eget behov. Tilnærmingen er absolutt noe som kan vare over tid, sier Sivertstøl.

Andre fordeler med trenden kan være oppdagelsen av nye aktiviteter, slik Richter foreslo.

– Andre, mer givende og bærekraftige aktiviteter kan fremme velvære, både mentalt og fysisk. Det kan være en verdifull utfordring som åpner for nye opplevelser og perspektiver, samtidig som det bidrar til en mer bevisst og ansvarlig forbrukeratferd, forteller hun.

Nytt år, gradvis en ny meg

Nå har jeg vært kjøpefri i en måned, og så langt overlever jeg. Den tomme kommoden som rommet fire søppelposer er nå blitt solgt, noe som også minimerer plassen jeg har til klær. Derfor vet jeg at jeg fysisk ikke kan kjøpe noe mer, for det er ikke plass i skapet. Jeg begynte altså heller ikke akkurat da nyåret startet, for ingen bryr seg om når man starter.

Hvis du føler at du har for masse klær som du ikke bruker, men fremdeles kjøper mer, så kan denne trenden funke. Det har hjulpet mye å bare ikke oppsøke klesbutikker, men det kan hende at det blir vanskeligere å opprettholde denne livsstilen når nye årstider kommer. Den tid, den sorg.

LES OGSÅ:  Ramenhelg på Lyche

Powered by Labrador CMS