– Aschehoug skreddersyr egne forfattere

Tekst: Camilla Kilnes, Nina Sjøholt

At et forlag selv utdanner forfattere, vekker reaksjoner.

– En slik forfatterskole kan føre til at forlaget skreddersyr forfattere etter sitt eget behov. Man risikerer rett og slett å få et samlebånd med ensrettede skribenter. Standardiserte verk med vekt på salgbarhet og lettlesthet kan bli resultatet, frykter førsteamanuensis Sissel Furuseth ved institutt for nordistikk og litteraturvitenskap.

– Det er ikke til å stikke under en stol at forlagene ønsker å tjene penger.

Fri forfatterrolle i fare

Hun er svært betenkt når det gjelder forlagets måte å rekruttere på. .

– Den frie forfatterrollen kan stå i fare, og forfatterstudentene kan føle lojalitetsbånd som ikke er av det gode, sier hun ettertenksomt.

– Hva er din kommentar til at de bare underviser i prosa?

– Det er synd. Det er den sjangeren som har hegemoniet i dette miljøet Hva med lyrikk og skuespill? Når man vektlegger bare prosa, vitner det om et fokus på salgpotensiale. Når det er så mange bestselgere blant gjestelærerne, underbygger det mistanken, sier Furuseth.

Én debutant siden oppstarten

Skolen har hatt forfatterbesøk av blant andre Jan Kjærstad, Jostein Gaarder, Carl Frode Tiller og Jo Nesbø.

– Vi konsentrerer oss om å hjelpe studentene med å utvikle sin unike litterære stemme, forteller Merete Morken Andersen, leder av Aschehoug forfatterskole.

Til å begynne med skriver studentene tekster som svar på oppgaver, men etter hvert bestemmer de oppgavene selv.

Hun legger ikke skjul på at skolen er et rekrutteringstiltak, men presiserer at ingen binder seg til noe.

– Det skrives ingen kontrakt om at studentene skal levere sine eventuelle manus til oss, og heller ikke at vi skal utgi de manusene vi måtte få inn fra studentene, sier Morken Andersen.

– Det er ikke tatt noen avgjørelse på hvor lenge forfatterskolen kommer til å fortsette. Vi anser den som en suksess foreløpig, og har ingen planer om å slutte, sier skolelederen.

Hittil har skolen resultert i en bokutgivelse. Gabriel Michael Vosgraff Moro var den første av forfatterstudentene som debutererte med boka Autobahn i midten av august.

NTNU utdanner ikke forfattere

Å bli en forfatter krever at det er et talent til stede, og det er ikke noe man kan utdanne seg til, mener Furuseth, og synes funksjonen til en forfatterskole er å gi kritisk respons på studentenes manuskripter.

NTNU har ingen planer om å starte opp forfatterstudium eller å utdanne forfattere. Det nærmeste man kommer skrivetrening er et kurs i kreativ skriving på nordisk. Førsteamanuensisen tror likevel mange forfattere har litteraturvitenskapelig bakgrunn,

– Man ønsker å få en faglig trygghet samtidig som man som regel har en genuin interesse for nettopp litteratur.

Vurderer ikke forfatterskole

En ringerunde til andre store, norske forlag viser at de ikke føler seg truet av Aschehous forfatterskole. De er alle enstemmig positive til tiltaket, men ser ingen grunn til å starte noe lignende selv.

– Vi arrangerer seminarer for våre debutanter, men disse kan nok ikke sammenlignes med Aschehous forfatterskole, forklarer Kirsten Lier, forlagssekretær for skjønnlitteratur i Cappelen.

Det Norske Samlaget har også debutantseminar, og de har opplevd at deltakere senere har fått gitt ut bok på forlaget. Men noen egen skole er ikke aktuelt.

– Det finnes flere forfatterskoler i Norge som utfyller behovet, sier redaksjonsdirektør Nina Refseth.

– Vi velger å jobbe tett og individuelt sammen med våre debutanter for å få et best mulig manus. Vi trenger ikke ekstra rekruttering i form av en forfatterskole, sier Kari Marstein, redaksjonssjef for dokumentar og skjønnlitteratur i Gyldendal.