Ga seg musikken i Vold

Jan Erik Vold med band - Dokkhuset, 22. februar

Foto: For første gang siden materialet ble innspilt, framførte Jan Erik Vold og et knippe kjente og dyktige musikere Blåmann! Blåmann! på Dokkhuset fredag 22. februar. Vold gikk i 1988 i studio sammen med den verdensberømte jazzmusikeren Chet Baker og spilte inn dette herlige sammensuriet av eminent komponert musikk og geniale tekster. Kort tid etter at innspillingen var ferdig falt Baker ut av et hotellvindu og døde.

Med seg på Dokkhuset hadde Vold med seg Egil Kapstad på piano, Jan Allan på trompet, Terje Venaas på kontrabass og Jacob Young på gitar. Alt sitter til fingerspissene hos disse musikerne, og de trenger knapt å anstrenge seg for å subtilt, men svært effektfullt bygge opp under tekstene Vold framfører på sin helt særegne måte. Vold prater fort, stakkato, med tunge pust og overdrevne fakter, men så artikulert at man ikke går glipp av et eneste ord. Jan Erik Vold er teater.

I «Balladen om Smørblid», bli vi fortalt denne historien (utdrag):

– Smørblid bare later som. Smørblid døde ensom (...) Før eller siden blir Smørblid nødt å smøre ansiktet inn med smør (...) Den dagen Smørblid la to pinner i kors, var på kirkegården.

Tekstene som ble framført er noen av Volds egne, og endel andre spesielt utvalgte. Sigbjørn Obstfelders «Jeg ser» ble lest opp på en måte som øyeblikkelig visker ut det man husker om mannen fra kjipe norsktimer.

Vold blir stående urørlig på scenen etter en lang monolog. Han mestrer dramatikken til fullkommenhet, men stemningen blir brutt når en tilskuer på første rad roper:

– Ojojojoj! Kjempebra!

Ganske så overflødig å påpeke. Vold lar seg imidlertid ikke pille på nesen, og kaster seg uforstyrret ut i en ny skildring av verden. Med underfundig humor og kvasse kommentarer greier Vold å få publikum til å ta del i den glede og undring, det sinne, og facinasjonen for det makabre tekstene byr på. Samlende for hele forestillingen ligger underspørsmålet «Hva betyr noe her i verden?».

Kjente politikere fikk seg noen sleivspark, kulturbyråkraten «Kissge» fikk gjennomgå, og det kom også en aldri så liten oppfordring til statsministeren:

– Det finnes alltid en innertier, den er ikke alltid der du tror, Jens Stoltenberg.

Jan Erik Vold og bandet leverer en helaften på Dokkhuset med nydelig musikk og en hel del tankevekkere. Chet Baker trampet nok takten i graven.