Lahlums nye ansikt

– Jeg oppfatter ikke meg selv som en genial person, men jeg har ekstremt stor skrive- og lesekapasitet.

Det er tre år siden Hans Olav Lahlum holdt et foredrag for en gjeng historiestudenter på Dragvoll som lurte på hva de skulle gjøre med utdannelsen sin. Den da 36 år gamle forfatteren snakket om å lykkes som historiker, og at med den rette planen, kunne de fleste som satt i det rommet få til det samme som han. Lahlums biografi om arbeiderpartikjempen Haakon Lie var rett rundt hjørnet, og media hadde ennå ikke fattet stor interesse for hans person.

Tre år senere kjenner hele Norge han som USA-valgekspert, krimforfatter, historiker og deltager i parodiserien «Parasite Motel». Og han som datt av stolen under en direktesendt Haakon Lie-debatt på NRK.

EKSTREM SKRIBENT. Vi sitter på restaurant, om et par timer skal han holde foredrag om noe han kan inn og ut: de amerikanske presidentene. Jeg spør om vi skal stoppe intervjuet for å bestemme oss for mat.

– Det er overhodet ikke nødvendig.

Han kan hele menyen utenat.

– Jeg har en del ekstreme egenskaper som gjør at jeg kan jobbe meget effektivt og tilegne meg mye kunnskap på kort tid. Det har vært viktig for å nå dit jeg er i dag, sier Lahlum.

Han skrev en 300 siders krimroman på under en måned, uten da å bli avbrutt av foredrag, tv-opptredener, reisedager og debatter han ellers fyller dagene med.

– Jeg brukte vel omtrent 25 effektive skrivedager på «De fem fyrstikkene» (den siste krimromanen som ble lansert 5.november, journ.anm.), sier Lahlum mens han stirrer på menyen han holder i hånda.

Han er først og fremst historiker, men når plottet til en hel krimroman klekkes ut på togturen mellom Gjøvik og Oslo, er det vanskelig å la være å skrive den.

– Jeg kan skrive veldig fort hvis det er et tema jeg har fått tenkt litt rundt. Da kan det bli ganske heftige arbeidsdager.

– Hva er heftige arbeidsdager?

– Haakon Lie biografien er på rundt 800 sider, og den brukte jeg rundt 90 effektive skrivedager på. Jeg tror man kan skrive en ganske god historisk bok raskt og uten å ha noe fantasi. Historien ligger jo der allerede.

Lahlum kikker opp for første gang under intervjuet. Han snakker for det meste med øynene igjen, eller mens han gnir seg i panna. Ikke ler han så mye som på tv. Men så skal han ikke gjøre faget sitt morsomt for resten av Norge akkurat nå. Dette er Hans Olav Lahlum helt privat, og da snakkes det seriøst om hans største mål: å kunne leve av å skrive bøker.

Det er altså ikke tilfeldig, men nøye planlagt, at Lahlum er forfatter. Hovedfagsoppgaven Viktige personskifter i Det Norske Arbeiderparti 1945-75: Fra Gerhardsens lukkede oligarki til Brattelis åpne organisasjonsdemokrati fra Universitetet i Oslo i 2002, var hele tiden ment å bli en bok. Det ble den også, og sammen med bøker om amerikanske presidenter, Oscar Torp og Haakon Lie har den gjort ham til en anerkjent forfatter. Men det er likevel krimromanene om den unge førstebetjenten K2 og hans funksjonshemmede rådgiver Patricia som har sørget for personlig rekordopplag. Den første romanen «Menneskefluene» fra 2010 solgte alene 70.000 bøker.

I SIN EGEN VERDEN. Lahlum presiserer at kjendisstatusen ikke er noe som har kommet naturlig.

– Jeg er på ingen måter født til å være en offentlig kjent person. Det er ingen i min familie som er det i nevneverdig grad.

Leselysten derimot har alltid ligget latent, noe som for øvrig kan forklare de 4000 bøkene han har hjemme.

– Jeg har arvet en del. Min far har hatt en uvane å kjøpe alle bøker som er på tilbud, så det har lagret seg opp en del uleste bøker, sier han med en annerledes tone i stemmen.

Man behøver ikke å ha lest mye om Hans Olav Lahlum før man kommer over historien om en mørk barndom fra en liten bygd i Nordland. Familieforholdene nevner han ikke hvis han ikke må.

– Stemmer det at du bor i samme hus som faren din?

Lahlums blikk blir om mulig enda mer avvikende og setningene blir ikke lenger enn de må være.

– Ja det vil si, jeg bor i min avdøde farfars gamle hus på Gjøvik, som for så vidt er gedigent. Min far bor i første etasje og har én verden for seg der. Jeg bor i andre etasje og har én verden for meg der.

– Så dere spiser ikke middag sammen hver dag?

– Nei, vi spiser ikke sammen.

Han tar en kort pause, før han poengterer.

– Vi spiser faktisk aldri middag sammen. Jeg har et helt greit forhold til alle i familien, men er bevisst på å leve mitt eget liv.

14 GANGER NEI. Hans Olav Lahlum, et skilsmissebarn med en problematisk oppvekst, med fortid som en usosial student og med et delvis distansert forhold til resten av familien. Han gir nå ukentlig biter av seg selv i intervjuer til hele det norske folk. Et sted på veien ble det greit å være litt rar og nerd.

– Jeg tror folk oppfatter meg som annerledes. Men det har blitt en økende positiv vurdering i samfunnet av det å være seg selv og ikke være redd for å skille seg ut. Jeg er ikke ubekvem med å være en offentlig person.

Med sin nerdete fremtoning, klossete bevegelser og gummiansikt er han blitt kjærlig omfavnet av media. Når han ikke blir hentet inn som ekspertkommentator på alle mulige temaer, får han forespørsler om å stille opp i ulike TV-innspillinger. «Fire retters middag» har han sagt nei til 14 ganger.

– Jeg ble senest forsøkt mobilisert til en tv-sending på vei hit som jeg sa nei til. Jeg sa under tvil ja til «Parasite Motel» og «Dama til». Førstnevnte har vært en morsom affære, men jeg ville ikke stilt opp om det var helt ukjente personer som skulle være med. Jeg har ikke noe imot å bli stilt i samme klasse med samfunnsdebattanter og kulturkommentatorer, men jeg er nok i det øvre sjiktet av hva utdanning gjelder.

Han prater korrekt, hever hodet. En grad av stolthet skimtes bakom brilleglassene.

– Jeg har forøvrig planer om å ta en doktorgrad, men har ingen konkrete planer om når. Jeg står midt i flere bokprosjekter som får prioritet her og nå.

Han tar en kort pause og setter øynene i meg.

– Men det kan umulig være nødvendig å bruke tre år på å skrive en doktorgrad. Jeg ser for meg ett år med intensivt arbeid, trolig knyttet opp mot et av de historiske bokprosjektene mine.

– Men det kan umulig være nødvendig å bruke tre år på å skrive en doktorgrad. Jeg ser for meg ett år med intensivt arbeid, trolig knyttet opp mot et av de historiske bokprosjektene mine.

– I Parasite Motel spiller du mot Iselin Michelsen, kjent for å være den minst intelligente deltageren på serien dere parodierer. Hvordan opplevde du henne?

– Iselin er en helt annen type enn oss. Men hun spiller jo en annen rolle og hun skiller seg derfor ut. Jeg har ikke noe problem med å snakke med Iselin, men du må snakke med henne om andre ting enn med de andre.

ALDRI FRI. Og i takt med at populariteten har steget, har også forespørslene om å bli en del av de rundt 5000 «vennene» Lahlum allerede har på Facebook tatt av. Han legger ut minst tre oppdateringer daglig på sosiale medier, der han forteller om folk han møter, foredrag han skal holde, boklanseringer, politiske ytringer og nyheter han måtte ha en mening om.

– Det er veldig hyggelig at folk har lyst til å følge med på livet mitt, og jeg har valgt å være ganske åpen på Facebook. Jeg forsøker å svare på spørsmål også fra ukjente så langt tiden tillater. Det eneste jeg har problemer med er de som vil snakke til meg uten at de har noe å si. En typisk melding kan være: «Hei, hva gjør du i dag? Jeg baker brød».

Så ler han sin spesielle latter. Den er kort og rar, men smitter.

– Har du fått noen «stalkere» da?

– Ja, det har jeg. Det er enkelte personer jeg hører mer fra enn jeg ønsker, og jeg er blitt vekket av noen telefoner om natta. Også er det noen som dukker opp på ulike steder relativt ofte.

– Er det den ubehagelige delen av å være en kjent person?

– Ja. Man har aldri fri. Andre mennesker kan gjøre ting på byen som jeg aldri kan. Folk kan komme opp til meg og si de mest ubehagelige ting, mens jeg ikke har noen muligheter for slikt. Da sprer det seg på Twitter med en gang, og så blir det oppslag i pressen.

IKKE KJÆRESTE. – Har du fått noen frierier etter at du var med på Live Nelvik sitt program «Dama til»?

– Ja, jeg har nok det.

Han drar litt på det.

– Jeg har fått noen henvendelser fra det motsatte kjønn, men takker stort sett pent nei. Men man vet jo aldri, jeg har kommet i kontakt med noen interessante venner via Facebook for eksempel. Men jeg har ikke innledet noe forhold på den måten, og jeg tror at de henvendelsene jeg har fått på den måten, var det like godt at jeg takket nei til.

– Har du gjort et bevisst valg i å ikke ha kjæreste?

– Nja. Jeg har bare ikke hatt et sterkt behov for å være i et forhold. Det er nok sannsynlig at jeg kommer til å ha kjæreste igjen, men det tar jeg som det kommer.

Hans Olav Lahlum kan umulig ha tid til kjæreste uansett. Denne uka har for eksempel mye av tiden gått med til å promotere den fjerde krimromanen som nettopp kom ut.

– Jeg må få presisere at dette er en historisk krimroman, med historiske hendelser og personer. Det er alle bøkene om kriminalbetjenten K2. Og jeg skal gå tilbake til å skrive historiske bøker etter hvert, dette er kun en fase.

–-

Denne artikkelen ble originalt publisert i den siste papirutgaven av Under Dusken.