Bygg deg ut av husleien

Pasi Aalto er arkitekt og ansatt ved NTNU. Han har selv bygget et såkalt mikrohus som nå er plassert på Gløshaugen. Et av rommene kan hektes på og av, så størrelsen på huset varierer mellom tolv og atten kvadratmeter.

– Jeg har bygget et mikrohus som brukes til forskning. Det er ikke en bolig, men heller et prosjekt vi bruker for å undersøke kompakte boformer.

Kompakte boformer er en betegnelse på arealeffektive boliger, og begrepet brukes ofte om leiligheter i et større kompleks. Et mikrohus er derimot en miniaturutgave av en fullstendig enebolig. 

Likevel egner Aaltos mikrohus seg godt til å forske på livet i små leiligheter.

– Vi har for eksempel hatt barn på besøk. Det er ganske interessant å se fordi boligstørrelsen gjør at huset egner seg perfekt til klatring.

Bygget på forskning

Ved å bygge et hus fra bunnen av har Aalto fått utforske hva som er mulig å få til på egen hånd. Han har bevisst lagt inn noen smarte løsninger for forskningens skyld.

– Det er designet inn to variabler. Den første er at huset er på tilhenger, så du kan flytte på det og endre omgivelsene. Det andre er at den bakerste tredjedelen kan byttes ut. Slik kan du endre romkomposisjonen og se om du endrer adferd hvis du har tilgang til et ekstra rom.

Mikrohus er ofte bygget med mange gjennomtenkte løsninger, men det er likevel mange utfordringer som må tas i betraktning.

– Vi vet fra annen forskning at idet du lager veldig kompakte boliger, blir de sosiale funksjonene utenfor hjemmet viktigere.

Likevel er det mye som taler for å tenke mer kompakt når det kommer til boligbygging.

– Vi har ikke nok ressurser til å bygge oss ut av eldrebølgen. Det er jo mye fokus på hvor mange kvadratmeter folk har, men lite snakk om hvor høy kvalitet boligene har, forklarer arkitekten.

Aalto mener at man kan lage noe veldig funksjonelt og bra til tross for at man har få kvadratmeter.

– Det fungerer for noen livsfaser i alle fall, sier han.

Bærekraftens «stygge andunge»

Det er definitivt et bærekraftig aspekt i det å tenke mer arealeffektivt, men Aalto understreker at det er svært situasjonsbasert om mikrohus er løsningen.

VELGER NOE BORT: Liten plass tvinger frem store prioriteringer. Her er ingenting «til overs».

– Mikrohus er litt «den stygge andungen» når det kommer til bærekraft. En yttervegg krever mye mer materiale enn en innervegg. I småhus må du gjerne ha flere yttervegger, men på den positive siden trenger man nesten ingen oppvarming om sommeren.

Aalto forteller at frem til ganske langt utpå høsten er en persons kroppsvarme nok til å varme opp de små rommene. Han mener vi må bli mer påpasselige på hva vi bruker arealer til.

– Arealmessig er mikrohus bærekraftig, hevder han.

Får deg til å prioritere

Aaltos forskningsprosjekt er pågående, og resultatene er ikke klare ennå. Likevel kan han si noe om de uforutsette fordelene med å ha lite plass.

– En norsk barnefamilie eier gjerne store mengder skiutstyr, skøyter og akebrett, som de ender opp med å bruke kun én gang.

– Hvis du er litt mer bevisst på ditt eget materialforbruk klarer du kanskje å prioritere på forhånd, før du har kjøpt alle de tingene.

Aalto avslutter med et samfunnsbudskap.

– Vi må tenke mye mer helhetlig om ressursbruken vår. Vi må tenke på byggemateriale og areal. I norsk sammenheng: Hvor mye av de globale ressursene skal vi bruke på å bygge vår tredje hytte i Norge?

Student med dilla på minihus

Espen Oliver Eye Sales Færavaa da Silva er arkitektstudent ved NTNU. Der de fleste studentene på Gløshaugen må betale husleie, skiller da Silva seg ut, da han allerede har bygget sin egen bolig.

– Jeg tok meg et friår fra studiet og jobbet i Oslo på arkitektkontor. Jeg bodde hos mamma, og da var det en periode jeg ikke betalte leie. Da innså jeg at lenge hadde 6000 kroner i måneden gått til en privat eier som ikke brydde seg om meg.

Det tok ikke lang tid før da Silva bestemte seg for å gjøre noe med dette.

– Jeg ble motivert til å finne en måte å bo uten å betale leie. Jeg besøkte noen folk her i Trondheim som bodde i minihus og begynte å få skikkelig dilla på det.

Fra drøm til virkelighet

Da Silva gjennomførte sitt første reelle boligprosjekt tidligere i karrieren enn de fleste arkitekter. Selv om det var et pauseår fra studiet, fikk han definitivt tilegnet seg mye relevant erfaring.

– Som arkitekt er det drømmen å skulle bygge sitt eget hus og nå hadde jeg faktisk muligheten til det.

Høsten 2024 begynte han å tegne.

– Først var det en hypotetisk oppgave fordi jeg skulle lære nye 3D-modelleringsverktøy, men etter hvert ble det et reelt prosjekt.

Han satset på å benytte seg av brukte materialer.

– Mye plukket jeg opp gratis. Materialene falt til slutt på 20 000 kroner, og den største utgiften var tilhengeren til 80 000.

Et hus med menneskeverdi

Det gjenstår fortsatt litt arbeid før da Silva kan flytte inn permanent, men han beskriver den gode følelsen av å gå til sengs omgitt av ting han selv har skapt.

– Det er noe annet å sove i et hjem som du har bygget helt fra grunnen av.

I løpet av sommeren før studiene begynte igjen, tilbrakte han mye tid på å ferdigstille prosjektet.

– Da sov jeg på hemsen i huset. Jeg lå der og så meg rundt: Alt dette har jeg bygget, liksom.

Han mener at flere fortjener å føle seg mer hjemme i sitt eget hus, men at noen grunnleggende samfunnsstrukturer forhindrer flesteparten fra å gjøre det.

– Vi er vante til å tenke på hus som et markedsprodukt, noe vi kjøper og eier.

Som arkitekt preges da Silva av disse tankene.

– Vi ser på pengeverdien fremfor menneskeverdien.

Han har stort sett hatt dette som et selvstendig prosjekt, helt uavhengig av studiet han går.

– Arkitektstudiet har generelt ikke vært en inspirasjonskilde for prosjektet. Man utdanner ikke arkitekter til å tenke kritisk, men heller til å gjøre det de blir bedt om.

Da han hadde friår og jobbet på arkitektkontor skjønte da Silva hvor lite arkitektbransjen jobber med menneskelige kvaliteter.

– Jeg satt for eksempel og tegnet plantegninger for et nytt kjøpesenter i Drøbak for Thon eiendom og tenkte: Hva kommer dette til å gi verden? Det er bare et nytt kjøpesenter hvor folk skal drive med unødvendig forbruk. Det er ikke sånn at jeg vil jobbe som arkitekt.

Da Silva ønsker å formidle til studenter at de har et større spillerom enn det som blir presentert for dem.

– Det finnes faktisk alternativer til årevis med hybelleie. Man kan ta tak i mer enn man tror. Man kan bygge ting selv.

Han hevder at å ta eierskap kan gi livet mening.

– Man blir overrasket over alt man får til, selv om samfunnet ikke legger til rette for det.