GUTTEN OG HEGREN: Gutten Mahito må takle mange utfordringer gjennom reisen sin i filmen, både i vår verden og den magiske verdenen han reiser til.
GUTTEN OG HEGREN: Gutten Mahito må takle mange utfordringer gjennom reisen sin i filmen, både i vår verden og den magiske verdenen han reiser til.

Filmanmeldelse

Magisk historie om oppvekst

Hayao Miazaki slår til igjen i sin nyeste film, hele ti år etter Vinden Stiger. Gutten og Hegren gir sterkt inntrykk, med fantastisk animasjon og lydbilde.

Publisert Sist oppdatert

For mange av oss i Vesten har Studio Ghibli og regissør Hayao Miazaki lenge vært kjent som kjemper innen japansk animasjonsfilm. Flere sammenligner Ghibli med Disneys animasjonsgullalder, men egentlig har nok Ghibli overgått Disney for lengst. Gutten og Hegren er en personlig, følelsesrik og dyktig animert fortelling, som er et sterkt bidrag til Miyazakis og Ghiblis allerede imponerende bibliotek med animasjonsfilmer.

Filmen åpner med lyden av flyalarm i Tokyo i året 1943. Gutten Mahito mister brått moren sin i en brann, som følge av et bombeangrep. Mahito som presser seg gjennom et hav av folk og flammer i forsøket på å nå det brennende sykehuset, gir publikum en unektelig klump i halsen, og skaper umiddelbare assosiasjoner til bombingen av Shifa-sykehuset i Gaza i vår egen tid. 

Etter brannen flytter Mahito og faren bort fra byen og ut på landet. Faren får seg ny kone, og Mahito må tilpasse seg en krevende ny tilværelse preget av bøller på skolen, og prosessere tapet av moren. Etter en stund i den nye bygda, blir Mahito oppsøkt av en mystisk hegre. Hegren terger og plager ham, inntil den forteller at han kan få tilbake moren sin hvis han blir med inn i et tårn i skogen. Dette tror han først ikke noe på, men etter at stemoren brått forsvinner velger han å dra inn i tårnet likevel. 

 LES OGSÅ:  Fra virtuelt til virkelighet

I KJENT GHIBLI STIL: Persongalleriet er rikt med mange og distinktive karakterer.
I KJENT GHIBLI STIL: Persongalleriet er rikt med mange og distinktive karakterer.

Gutten og Hegren er en fantastisk og rørende film. Jeg hadde stunder der jeg lo høyt i salen og andre der jeg merket tårene presset på. Filmen blander en overnaturlig verden med vår egen, der man blir minnet på at selv om vår verden er full av vonde ting og ondskap, finnes det håp. Dette er en film som er mye mer personlig enn hans andre filmer. Med en hovedkarakter som har mange likheter med Miyazaki selv, ser man skaperen speilet tydelig i dette nye verket.

Musikken gjør også mye for å skape en magisk opplevelse. Joe Hisashi, som er komponist i nesten alle Miyazakis filmer, har skapt en vidunderlig bakgrunnsmusikk som komplementerer den eventyrlige animasjonen på skjermen.

Filmen kan tolkes som et åpent brev til neste generasjon om å finne sin egen vei og ikke gjenta forrige generasjons feil. Selv om løfter om enkle løsninger kan slå feil, må man satse på den verden vi har med alle dens utfordringer, og ikke miste håpet. Jeg kan varmt anbefale Gutten og Hegren, spesielt til de som er fan av Ghibli og Hayao Miyazaki sine filmer. Det kan for øvrig være lurt å ta med en serviett eller to.

 LES OGSÅ:   Nerdgasme og folkeeventyr

Powered by Labrador CMS