TUT TUT: På skinner leverte i både de større og mindre numrene sine.

Revyanmeldelse

En uforglemmelig reise På Skinner

EMIL og Smørekoppen-revyen maktet å holde seg på skinner gjennom hele revyen, selv der den sporet av.

Publisert

På Skinner hadde et gjennomgående tog-/skinne-tema som utartet seg gjennom sketsjer og låter basert på dagsaktuelle problemer på Gløshaugen og i resten av samfunnet. Det var imponerende å se hvor mange elementer som var med på å danne revyen og hvordan alle fikk nok tid i rampelyset. 

Ja, for det var en veldig allsidig revy, med et band som spilte jazz-baserte melodier hvor det føltes som om at alle fikk fremført én eller flere soloer. Allsidigheten ble ytterligere vist i både korte og lange trekk, med alt fra en malplassert, men genial baklengs salto til et acapellakor som erklærte sin kjærlighet for Anne Borg.

Revyen tøyet også grensene for hva som er akseptert humorføring i dagens dagligdagse samfunn og det høynet revyen ytterligere. Sånn sett utnyttet de også plattformen som en studentrevy til det maksimale. Et eksempel på en slik sketsj var «Blodbank» som tok for seg spørsmålet om hvem som har lov og hvem som ikke har lov til å donere blod, men også hva som skjer når de endelig får donert blod. 

LES OGSÅ:  Blod er den viktigste halvliteren du kan by på

SOM WHIPLASH: Bandet briljerte med sine jazz-baserte melodier.

Kveldens beste nummer var «Trøbbel i Skogen», der blant andre Ole Brumm, Mikkel Rev og Jens Stoltenberg rappet om en konflikt som utspilte seg mellom to naboskoger. Konflikten var mistenkelig relaterbar til noen konflikter som preger verdensbildet og jeg lurer jammen meg på om det var meningen. Rappingen var heller ikke med bare til pynt, jeg vil faktisk tørre å påstå at samtlige «spyttet bars». 

Det var i de aller lengste sketsjene at revyen for meg kom litt til kort. Jeg opplevde at noen få av sketsjene enten ble åpenbare for tidlig, eller dratt vel langt ut etter de hadde kommet til poenget, men det er viktig å påpeke at dette gjaldt ytterst få sketsjer. Ellers var sketsjen «Drikkepress» litt «to tusen og for sent», men jeg lo en del uansett. 

Dagens beskjed til publikum er at det å klappe i takt med et acapellakor ikke funker så bra. Det er en hyggelig gest, men når det går på bekostning av å faktisk høre hva de synger, så taper alle. 

EMIL og Smørekoppen-revyen var en veldig godt gjennomført revy. Gjennom direkte tog- og skinnerelaterte numre og de som i utgangspunktet ikke hadde en direkte forbindelse, stod revyen tro til navnet På Skinner. Med sine dristige vitser, praktfulle sangstemmer og et stadig omtalt, sterkt band, ble revyen en lattermild og spektakulær opplevelse.

LES OGSÅ: Psykologirevyen 2024 – Inn i fristelsen

Powered by Labrador CMS