Musikk er gymnastikk for hjernen

Studentene Natalie Jakobsen og Emilie Ellertsen studerer Europastudier med statsvitenskap, og de lytter begge veldig ofte på musikk. De synes det er vanskelig å velge en favorittsjanger og sier det avhenger av situasjonen.

– Jeg lytter på musikk hver dag, hele tiden, også når jeg studerer, forteller Ellertsen.

Hun uttrykker at musikken hjelper henne med motivasjonen, og at hun llytter på litt utradisjonell musikk mens hun studerer.

– Jeg føler jeg kan lese til litt bråkete musikk eller klassisk. Jo trøttere jeg blir, desto mer futt må jeg ha. Klubbmusikk som ikke har så mye tekst hjelper. Jeg vet mange av vennene mine synes det er rart, sier Ellersten.

Hvit støy er derimot Jakobsen sin foretrukne type lyd når hun studerer. Hun lener seg mot forskning på hvit støy.

– Jeg lytter på hvit støy fordi forskning sier at det gir bedre konsentrasjon enn musikk, eller enn om det er helt stille, forteller Jakobsen. 

Hjernens respons på musikk

Førsteamanuensis Katarina Lindblad har doktorgrad i musikkvitenskap. Hun har jobbet klinisk med musikkterapi i demenspleie, palliativ pleie og psykoterapi. Nå underviser hun i musikk og helse på NTNU. Lindblad forklarer hva musikken gjør med hjernen.

– Når man lytter på musikk, og det er en god opplevelse, så stimulerer det dopamin, som er en del av belønningssystemet, på samme måte som når man  spiser sukker eller har sex. Det stimulerer også okscytosin som på en måte er et «kosehormon», forklarer Lindblad.

Musikk former også hjernen, og Lindblad forklarer at hjernen ikke er fast.

– Hjernen er plastisk. Det betyr at de delene som stimuleres, vokser, mens det som ikke stimuleres, krymper, sier Lindblad.

Videre uttrykker Lindblad at ikke alle musikalske opplevelser er gode og at situasjonen blir helt annerledes da.

– Man kan bli skikkelig irritert av musikk også. Man kan bli provosert og sint, det kan være feil musikk på feil tid og da blir det ikke produsert dopamin, men heller masse stresshormoner, forklarer Lindblad.

Ingen tydelige resultater

Når det gjelder hva musikk gjør med deg mens du studerer, forteller Lindblad at det finnes mange studier som viser ulike resultater. Men det finnes noen fellesnevnere.

– Selvvalgt musikk gjør at man konsentrerer seg bedre, men veldig mange sier at stillhet er det beste. Det er likevel noen ting som går igjen. Vokalmusikk tar bort konsentrasjonen fordi teksten trekker oppmerksomheten. Instrumental musikk er generelt sett bedre, sier Lindblad.

Det er heller ikke svart-hvitt her, fordi det er flere variabler som spiller en rolle. Disse er tempo, sjanger, volum og dynamikk. Lindblad legger i tillegg vekt på at hvilke type mennesker som lytter på musikken også spiller en rolle.

– Man ser at introverter trenger stillhet i høyere grad, mens ekstroverter får flere fordeler ved å lytte på musikk.

Yngre mennesker har flere positive effekter av å lytte på musikk. De lytter jo mer til musikk enn de eldre. Eldre blir mer forstyrret, forklarer hun.

Hvis Lindblad skulle ha designet en optimal test for musikk mens man studerer, mener hun at det er tre sider man alltid må ha med.

– Det er en trekant. Hvem er personen, hva slags type musikk er det, og hva er situasjonen. Det er det som gir en musikkopplevelse, sier Lindblad.

Pennen gikk fortere med Oppenheimer-lydsporet

Student Johannes Jørgensen Vennemo studerer samfunns- og idrettsvitenskap og har et sterkt forhold til musikk.

– Jeg elsker musikk og hører veldig mye på det. Jeg vokste opp i en svært musikkinteressert familie. Pappa jobber i radioen og har introdusert meg for mange ulike sjangre, sier Vennemo.

Vennemo liker å høre på musikk når han studerer, men presiserer at det må være musikk uten lyrikk, fordi det ellers er distraherende.

– Jeg går et samfunnsfaglig studie. Der er det mye drøfting, og da kan jeg bruke musikk til å motivere meg til å skrive. Kanskje ikke for å få fram noen nye sider, men jeg bruker det til å tenke litt bredt, forklarer Vennemo.

Med litt latter i stemmen forteller Vennemo at filmmusikk uten lyrikk ofte motiverer ham til å skrive raskere. Han forteller hvordan Oppenheimerlydsporet hjalp motivasjonen hans.

– Når det var litt kjedelige temaer satte jeg på soundtracken til Oppenheimer. Da følte jeg meg veldig smart og som om jeg utvidet kunnskapsnivået mitt ved å høre på det. Jeg følte at pennen gikk fortere og at jeg oppdaget noe stort, sier Vennemo.

Musikalsk trening for hjernen

Individer som spiller instrumenter som piano eller fiolin, trener hjernen. Lindblad forklarer at dette ofte gir gode resultater for studering.

– Når man spiller selv, trener man både motorikken og følelsene. Det stimulerer koblinger i hjernen, mange blir fysisk sterkere og det gjør at man blir raskere på å forstå ting, sier Lindblad.

Musikalsk trente mennesker kan ofte ha bedre forutsetninger for å studere, men stillhet er det foretrukne. Hjernen er trent på en annen måte, og man er da vant til å lytte mer aktivt og i detalj.

– Det finnes en studie som tydelig viser at musikalsk trente mennesker blir mer forstyrret av bakgrunnsmusikk. Folk som ikke er så musikalsk trente, har flere positive effekter av dette, forklarer  Lindblad.

Studentene Vennemo og Jakobsen spiller selv instrumenter. Begge føler at det har hjulpet med motorikken, og at erfaring med å spille hjelper å roe dem ned, men har ikke tenkt på hvordan det påvirker studeringen deres.