Linni - Silkesvarten

Helt på tampen av 2018 slipper bergensrapper Linni sitt fjerde studioalbum, som underbygger et allerede godt musikkår. Silkesvarten byr i kjent Linni-stil på en følsom og eventyrlig sound, men viser samtidig nye sider ved seg som jeg ikke engang visste at jeg trengte i livet mitt. En kombinasjon av en Linni vi allerede digger og ny semi-dyster og flytende musikk gir utgivelsen en større variasjon enn tidligere.

Samtidig som det er tydelig at Linni har latt seg inspirere av sin fortid i Yoguttene, er det flere nye, deilige innslag av melankoli og drømmende følelser som har fått plass på den nye plata. Låtene «Mammahmiah» og «Tempo El Gigante» gir assosiasjoner til den tidligere bergensrap-gruppa, og byr på norsk trap på sitt beste. Det er ikke mangel på komiske innslag i teksten, og ei heller på beats som lett lagres på minnet. Det samme gjelder høydepunktet «Supar G», som ble sluppet som singel i fjor høst. Dette er den Linni vi kjenner og er glad i.

De mest energiske låtene på albumet står i kontrast til sensitive «Se Meg Gå», som er det mest pop-inspirerte tilskuddet. Jeg må innrømme at det med denne låta ligger noen Unge Ferrari-vibber i luften, noe som er en uvant side av Linni. Det viser seg dog at han mestrer dette også.

Linni bidrar til å gi en myk start på det nye året med digg musikk på øret. Jeg synes å merke en mer oppløftende stemning på Silkesvarten enn på foregående albumet, noe jeg tror vil bli godt mottatt av lytterne. Albumet består av ni spor som alle er en glede å lytte til, spesielt med tanke på den brede variasjonen som bys på her. Linni viser at han fremdeles er i toppsjiktet av norsk hip hop, og en selvstendig utgivelse har vært etterlengtet.

Les også: Lydproblemer stopper ikke Linni