Kommentar

Det er fortsatt oss mot dem

Fotballtilhengere samler folket, men musikktilhengere blir fremmedgjort og nok engang offer for rasisme.

Hanna Jeanette Bjørkhaug Hanna Jeanette Bjørkhaug Illustratør

Wendy Wingwei Leung Wendy Wingwei Leung Journalist

Publisert 05.09.2026 - 13:28 Sist oppdatert 05.09.2026 - 13:29

Om ikke lenge begynner ligafasen i årets Champions League. Alle fotballtilhengere kan nok en gang glede seg til høy spenning og idrett i toppklasse.

Som en person som ikke følger så mye med på fotball, men er mer musikkinteressert, legger jeg stadig mer merke til forskjellsbehandlingen av fotballtilhengere og musikktilhengere. Dette så jeg også under årets fotball-VM.

Samtidig som Champions League foregår, er også en av tidenes største musikkgrupper, BTS, på verdensturné. De er tilbake fra militæret med nytt album og ny koreografi for å ta igjen tiden de har vært borte fra scenen.

BTS-tilhengerne har alltid blitt beskrevet som enten gale, teite eller for emosjonelle av folk generelt. Jeg har selv opplevd å bli kalt gæren i en lunsjpause på jobb fordi jeg uttrykte at jeg likte musikkgruppen. Selv om dette ble sagt med en vennlig tone, er utgangspunktet nokså nedlatende.

Å rakke ned på unge jenter som liker populære musikkgrupper, er ikke et nytt fenomen. Det skjedde med The Beatles, One Direction og nå BTS. Da kan man lure på hvorfor musikktilhengere anses som gærne, men ikke fotballtilhengere.

Musikktilhengerne blir sett på som gale fordi de bruker enormt mye penger på ulike konserter med samme artist. Hvorfor er det vits i å se flere konserter? Har du sett en, så har du jo allerede sett alle, ikke sant?

Det går også mye penger til kjøp av artistvarer som klær og plakater. I tillegg er musikktilhengerne for emosjonelle fordi de gråter på konserter, og barnslige fordi de samler på bildekort av gruppen.

På den andre siden har vi fotball hvor tilhengerne kjøper like dyre kampbilletter. Fotballdrakter og fotballkort blir sett på som dyrebare samleobjekter. Her holdes ikke alltid følelsene i sjakk heller; bare se på ettervirkningene av hvilken som helst fotballfinale.

Tilhengerskarene er i bunn og grunn ikke så ulike. Ingen av gruppene er bedre enn andre. Det burde ikke være noe grunnlag for å gi så mye negativitet til musikktilhengerne.

– Vi spiller hverandre gode

Industrien legger også systematisk rasisme inn i miksen. Forrige semester skrev jeg om rasisme i musikkindustrien. Siden den gang har The Grammys gjort noe som viser at rasismen fortsatt ikke er bekjempet. De har laget enda flere kategorier som setter minoriteter i bås: «Best Asian Pop Music Performance», og «Best Latin Song» fra og med 2027.

Bad Bunny vant «Best Album of the Year» i 2026 med det spanskspråklige albumet Debí Tirar Más Fotos, og dermed ble «Best Latin Song» laget. BTS sitt nye album Arirang setter nye rekorder i industrien, og dermed ble «Best Asian Pop Music Performance» laget.

Bransjen ser at minoritetsartister presterer over all forventing og knuser rekorder. Dermed oppretter de en egen kategori for dem, slik at de skal ha mindre sjanse på en av hovedprisene. Skal vi ha beste asiatiske pop, burde vi også få inn beste europeisk pop, beste nordamerikansk og søramerikansk pop, beste afrikansk pop og så videre.

Nå har BTS valgt å stå opp for seg selv, og de sender ikke inn musikk til The Grammys i 2027. De er ikke de første artistene som boikotter prisen på grunn av rasisme eller urettferdigheter.

Artister som Frank Ocean, Drake, The Weeknd, Zayn Malik og Halsey har gjort det før dem. Mange av disse artistene har minoritetsbakgrunn. Jeg mener at disse artistene ikke trenger bekreftelse fra en så utdatert pris som The Grammys.

Kom deg ut av spillelisten din

Hvis artisten har slått igjennom internasjonalt og bygd seg en plass i bransjen, burde det være nok. Industrien fortsetter å bruke populariteten til disse suksessrike minoritetsartistene for å så slenge døren i trynet på dem.

Som en asiatisk musikkjournalist selv kommer jeg aldri til å slutte å påpeke rasisme når jeg ser det. Det hadde vært fint å kunne like hva enn man vil uten å bli nedverdiget, og oppleve en musikkbransje uten rasisme. Det er nok dessverre en fjern drøm. Derfor er dette min beskjed til folket og musikkeliten: skjerp dere, og finn på noe bedre å gjøre.