Kommentar

Kom deg ut av spillelisten din

Hvis musikksmaken din bare bekrefter hvem du allerede er, går du glipp av alt den kan bli.

Publisert

Hvert år forteller Spotify Wrapped oss hvem vi er. Vi får vite hvilke artister vi hører mest på, hvilke sjangre vi tilhører, hvor mange minutter vi brukte og hvor lojale vi har vært. Det presenteres som en avspeiling av identiteten vår, men viser egentlig kun hvor ofte vi vender tilbake til det samme.

Smak er aldri bare smak. Hva vi liker sier noe om hvem vi er, hvem vi vil være og hvilke miljøer vi føler oss hjemme i. Likevel kan et hjem fort bli et fengsel om man aldri går ut døren. Nettopp derfor bør vi høre mer på musikk vi ikke vet om vi liker. Da tenker jeg ikke på musikk som er bedre eller smartere, gir kulturell kapital eller gjør deg god på quiz. Jeg tenker bare på musikk som ikke allerede ligger trygt innenfor smaken du har fra før.

Problemet er ikke at vi har dårlig musikksmak, hva nå enn det skal bety. Problemet er at vi ofte hører for smalt uten å merke det. Algoritmer, venner og gamle vaner trekker oss mot mer av det samme. Smaken vår kan fort begynne å ligne mer på en vane enn et aktivt valg.

Smak bygges ikke bare av favoritter, men av alt man prøver, avviser og kanskje først får sansen for senere. Liker du det, har du funnet noe nytt. Liker du det ikke, har du også lært noe. Du har kanskje funnet en grense eller en lyd du ikke trenger å oppsøke igjen. Det er ikke bortkastet.

I Trondheim finnes det nok av muligheter til å bryte mønsteret. Du trenger ikke vente på den store festivalen eller den artisten alle vennene dine allerede har billetter til. Noen ganger holder det å velge konserten med et navn du ikke kjenner igjen, eller gå inn i et rom hvor du ikke vet om musikken kommer til å treffe deg. 

Vi velger ofte det mest sosialt bekreftede: de store festivalene, de kjente artistene og de trygge låtene vi kan utenat. Det er ikke noe galt i dette. Men det er først når vi legger forventningene ved døren, at vi kan oppdage noe nytt.

Smaken din blir heller ikke mer personlig av at du skjermer den fra det ukjente. Den blir mer personlig når du faktisk utfordrer den. Hør på noe du ikke har fått anbefalt, og gå på en konsert med et band du aldri har hørt om. Om en algoritme kan gjette alt du liker å høre på, har du kanskje ikke en så personlig smak. 

Du trenger ikke en liste med anbefalinger. Ikke fra meg og ikke fra noen andre heller. Jeg vet ikke hva du burde høre på. Poenget mitt er at du heller ikke vet det helt selv. Smaken din er ikke ferdig og det vil den heller aldri bli. Det er når man ikke vet hva man går til at man kommer ut med noe nytt. Nettopp derfor bør du fortsette å lete og utfordre ørene dine. 

Skriv til oss:

Ønsker du å ytre deg i Under Dusken?

Send ditt innlegg til debatt@studentmediene.no

Retningslinjer for debattinnlegg finner du her.

Powered by Labrador CMS