Kultur deler kultur: Oscar-nominerte filmer som er verdt tiden din
Affeksjonsverdi eller Marty Supreme er selvfølgelig filmer det er verdt å se. Men det finnes mindre kjente nominasjoner som man heller burde rette oppmerksomheten sin mot.
The Academy Awards er like rundt hjørnet. Seremonien har blitt en fadese, for år etter år blir utdelingen overskygget av fordommene som naturligvis dannes overfor de høytstående menn som bestemmer alt. Men hvis man leter nøye nok kan det likevel finnes noen faktiske gullkorn blant Oscar-agnet. Filmene som trolig kommer tomhendt fra utdelingen fortjener ofte mer enn vinnerne selv.
If I Had Legs I’d Kick You (2025)
Rose Byrne, nominert til prisen for beste kvinnelige hovedrolle, leverer sitt livs beste prestasjon. Filmen er en metaforisk syretripp med tydelige inspirasjoner fra Safdie-brødrenes Uncut Gems. Byrne spiller en mor som må håndtere datterens mystiske sykdom, mannens fravær og en jobb som krever for mye av henne. Og når taket i leiligheten plutselig gir etter, renner glasset endelig over. Stilistisk sett er filmen noe for seg selv. Det er en rar og begrensende kinematografi som sparer på det meste og får seeren til å fortsette å både lete og gjette. Er du glad i thrillere og store prestasjoner vil dette være noe for deg.
KPop Demon Hunters (2025)
Årets Tiktok-sensasjon fikk hele to nominasjoner til årets utdeling (istedenfor det spådde antallet, null): beste animasjonsfilm og beste originale sang for «Golden». KPop Demon Hunters er en film som mange har oversett grunnet dens klisjéfylte og nærmest tabubelagte tematikk. Likevel klarer man ikke å dy seg fra å nikke med til årets absolutt beste koreograferte slåsscener, akkompagnert av årets lydspor. I tillegg er animasjonen noe av det mest lekne som har kommet blant nyere animasjonsfilmers ellers knusktørre stereotypier. Her er det bare å komme seg forbi fordommene, for det som ligger bak er slager på slager og konstant latter.
It Was Just An Accident (2025)
Skuffende nok er It Was Just an Accident kun nominert til prisen for beste internasjonale film. Dette er en film som fortjener mye mer grunnet filmens harde budskap, mørke humor og slående kinematografi. Den iranske filmen handler om en gruppe tidligere politiske fanger som tror de finner fangevokteren som torturerte dem. Gjennom absurde situasjoner klarer filmen å bruke bekmørk humor og like bekmørkt drama til å få deg til å le. Både av komedien, men òg i mangel på annen kroppslig respons på de store dilemmaene og de alvorlige politiske undertonene i filmen. Det er ærlig, rått, latterlig og rett og slett en enestående opplevelse.
