Konstitusjonell sjakkmatt

Det norske kongehuset skal være en nøytral representant og et virkemiddel i norsk utenrikspolitikk.

Vilde Terjesdatter Gulvik Vilde Terjesdatter Gulvik Bachelorstudent i samfunnsøkonomi

Publisert 16.02.2026 - 12:50 Sist oppdatert 16.02.2026 - 18:25

Nylig har media – den fjerde statsmakt– vist at det blir vanskelig. Kongefamilien er menneskelige, de også.

Kong Haakon VII ble innsatt som konge etter en folkeavstemning i november i 1905, med et overveldende flertall for monarki. Vi trengte å definere norske verdier, og det finnes ikke noe mer patriotisk enn en konge!

Etter det har tronen gått videre i arv. Det har gått lang tid fra unionsoppløsningen med Sverige til i dag, hvor vi er en egen, suveren stat. Vi klarer å stå på egne ben nå, kontra hva vi gjorde i 1905.

I vanskelige tider skal kongefamilien være samlende. Verden står overfor dårlig økonomi, demokratier i tilbakegang og stor polarisering. Men nå står vi her, med skjegget i postkassa, og gir altfor mye oppmerksomhet til kongelige skandaler.

Når alle overgrepsanklagene hagler inn mot Marius Borg Høiby, er det umulig for kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit ikke å uttale seg om dem. Men kronprinsparet er rådet til å forholde seg tause. Vi vet ikke om de tar avstand fra Marius’ handlinger. Vi må forholde oss til taushet fra Slottet.

Meldingsutvekslingen mellom Mette Marit og Jeffrey Epstein er nå offentliggjort. Meldingene viser dårlig dømmekraft fra Norges kommende dronning. De som støtter Mette-Marit, mener nok at vi skal være rause. Jeg synes det er mye omsorg i å arrestere hverandre for feilene vi gjør.

Si hva du vil om regjeringen, men de er i hvert fall valgt av folket. Heldigvis har vi kontrollmekanismer som gjør representantene inhabile når de ikke lenger er skikket til sine roller.

Bli kongen av Åre uten heiskort

Slik kontroll har ikke kongehuset, og man kan jo begynne å spørre seg selv: Hva er egentlig norske verdier? Vårt langstrakte land er bygd på demokrati, likhet, tillit, solidaritet, rettferdighet, dugnad, flat struktur og en balanse mellom jobb og fritid. Et monarki hører ikke hjemme i denne beskrivelsen.

Min opposisjon til kongefamilien har blitt sterkere etter å ha sammenlignet meg og Ingrid Alexandra. Vi tar begge en bachelorgrad i politisk økonomi.

Forskjellen er at jeg må ta opp flere hundre tusen kroner i lån for å ta denne utdanningen i Trondheim, mens hun får sin utdanning i Sydney dekket av staten Norge.

Som arveprinsesse følger ekstra kostnader som livvakter, også betalt av våre skattepenger. Jeg må nøye meg med provisjonstillegg for oppkastet jeg vasker opp på deltidsjobben min.

Monarkiet er på mange måter utdatert i dagens samfunn. Selv om det har vært viktig en gang i tiden, tror jeg vi i dag klarer oss helt fint uten. Helst vil jeg spare meg for klasseskillet og den spesielle behandlingen det medfører.

Dette er et debattinnlegg. Meningene er debattantens egne.