Bootylicious
Lege Einar Berle ønsker mer nakenhet i det offentlige rom.
Kropp selger. Men det er lenge siden nordmenn kjørte av veien på grunn av H&Ms; reklameplakater med Anna Nicole Smith. Det er enda lenger siden Agnar Mykles forbudte bok Sangen om den røde rubin gikk på omgang blant husmødrene i nabolaget, med bokmerke på de strategiske stedene. Ingen vil tilbake til femtitallet. Vi har heldigvis hatt en likestillingskamp siden den gang, som også har vært en nødvendig frigjøring fra rigide moralske og sosiale normer.
En uheldig bivirkning av dette er en populærkultur hvor seksuelle uttrykk er dagligdagse. En av de største misforståelsene fra velmenende liberalister har vært at dette er et ledd i utviklingen av et åpnere og mer tolerant samfunn. Kritikere har lett blitt avfeid som moralistiske og Ottar-feministiske. Det som er i ferd med å skje er det stikk motsatte av frigjøring. Seksualiseringen av musikk- og filmbransjen er en trend som fremmedgjør og skitner til naturlig nakenhet og seksualitet. Det handler ikke lenger om å være «beautiful», det handler om å være «bootylicious».
Beyoncé Knowles er en av dem som har kommet lengst gjennom å sette seksualiteten sin på utstilling. Den amerikanske r&b-artisten; har faktisk kommet helt til tradisjonsrike Oxford English Dictionary. Navnet på en av hennes største hitlåter, «Bootylicious», betyr å være veldig seksuelt attraktiv. Ordet er en blanding av «buttocks» og «delicious». Sangen avslører et interessant kvinnesyn: En selvsikker kvinne som håner en mann fordi han visstnok ikke er klar for henne. Hun er nemlig for «bootylicious» for ham. Så langt har altså kvinnekampen kommet: Kvinnen har blitt så selvstendig at hun kan nekte mannen å ha sex med henne, selvfølgelig mens hun danser innsmurt i olje med miniskjørt. I USA kan svarte jenter gjerne være vulgære underholdningsobjekter, mens svarte menn kan oppføre seg som dyr i parringstid. Hvite jenter skal være søte og skape furore ved å barbere av seg håret.
En stemme det er verdt å lytte til, er Einar Berle. Han er utdannet lege, og er i tillegg cand.mag. i kunsthistorie. Han mener vi har en lang vei å gå før sex blir akseptert som en naturlig del av atferden mellom voksne mennesker, og at vi kulturmessig er på en neopuritansk bølge. I Klassekampen tidligere i år forklarte han hvorfor han ønsket mer av den «antikke» nakenheten i det offentlige rom. Det er fordi det vi får servert stort sett er i amerikansk «Playboy-stil». Vi får se mye, men ikke alt. Han påpeker at total nakenhet fortsatt er uvanlig i amerikanske filmer.
Hensikten med r&b-artistenes; musikkvideoer er ikke å avsløre eller åpne, men å tildekke. Nakenhet i seg selv er nemlig ikke spennende. Det er sammenhengen den iscenesettes i som skaper de seksuelle assosiasjonene. Ingen steder er mindre opphissende enn en nudiststrand. Nakne kropper er kjedelige når det blir mange av dem. Underholdningsindustrien derimot, forsterker kroppslige tabuer for å pirre fantasien og skape begjær. Slik fjerner de oss fra det nære, og gjør det åpenbare unaturlig. Seksualiteten kommer stadig nærmere, på samme tid som den aldri har føltes lenger borte. Til slutt er den overalt, bortsett fra i menneskene selv.
