MUSIKALSKE NUMRE: De absolutte høydepunktene kom når danserne, koret og skuespillerne delte scenen.

Musikalanmeldelse:

Chemikalen har skjønt hva en god musikal trenger

Under trykk preges av storslagne musikalske numre og en særdeles inntrykksfull forestilling.

Publisert

Under åpningsnummeret er scenen tettpakket. Skuespillere, korister og dansere strømmer på og ønsker oss velkommen til de neste fem årene på industriell kjemi, materialer og bioteknologi. Det er en liten munnfull, men publikum er gira, og det er vi og.

REKVISITTER OG KOSTYMER: Flere enn de på scenen hadde virkelig gjort jobben sin.

Det absolutte høydepunktet i årets musikal er koreografien. Danserne skaper et unikt scenisk inntrykk i samtlige musikalske numre. De løfter både band og skuespillerne betydelig.

Det estetiske uttrykket er utrolig godt gjennomført. Både med dansernes kostymer, som byttes ut mellom hvert nummer, men også særlig scenografi og rekvisitter. En personlig favoritt var den enorme vitaminbjørnen og den lysende genmodifikasjonsmaskinen. Bruken av scenerøyk ga også masse stemning. 

Alle studentproduksjoner med band nyter godt av dette og Chemikalen er ikke et unntak. Vi plukket opp felespill, trommer, xylofon og en imponerende gitarsolo. Under sistnevnte trakk gitaristen til og med frem på scenen, noe som var veldig stas. 

ANTIBAC: For én karakter var germofobi eneste personlighetstrekk.

Gjennom forestillingen sitter man stadig og venter på neste musikalske nummer. I de aller fleste tekstdrevne delene mistes mye av driven som er nødvendig for å holde publikummet på samme nivå som før. 

Her er aktørene likevel gode, for i det øyeblikket en småbrisen publikummer slenger ut en kommentar, er skuespillerne raske på å spille med. 

Manuset bærer preg av overforklaring og vi savner større tillit til publikum. En enkel reaksjon hos skuespilleren kunne ofte erstatte lange refleksjoner over egne følelser. Chemikalens største utfordring er at tekstdelene varer litt for lenge.

LEKNE KARAKTERER: Hovedpersonen i fortellingen slet både med å passe inn og fikk schizofreni. Det vises ikke her.

I det samtidige stikket til både Indøk og Dragvoll beviser Chemikalen likevel at manuset til tider kan stemme: «Indøk er som gutter på Dragvoll: Mye å si, men lite oppi hodet».

Til slutt må man jo selvfølgelig nevne hvor imponerende det er at en gjeng med studenter klarer å skape en såpass sammenhengende historie. Forestillingen er gjennomarbeidet og de har forstått at drivkraften bak en musikal er de musikalske numrene. Til tross for et svakere manus har Chemikalen skjønt hvordan man lager show. 

Powered by Labrador CMS