Fortviler over førsteklassinger

Det har lenge vært snakk om høye strykprosenter i mattefag på Gløshaugen og andre tekniske utdanninger i landet. Resultatene fra fjorårets høstsemester viser at trenden på ingen måte er i ferd med å snu.

Strykprosenten i matte 1, som er obligatorisk for samtlige sivilingeniørlinjer, bikket 26 prosent i fjor, 7 prosent mer enn året før. I obligatoriske matteemner for bachelorstudenter i ulike realfag, lå strykprosenten i fjor mellom 30 og 35 prosent.

Studentene sliter

Nils Herde går førsteåret på bachelorstudiet i informatikk. Han opplevde mattefagene han hadde første semester som tunge.

– De aller fleste bruker mest tid på å jobbe med matte det første semesteret. Selv om vi hadde en veldig flink studentassistent, og gode forelesninger, må det jobbes mye og jevnt for å henge med i svingene. Jeg tror det er mange som ikke er klar over hvor mye arbeid som kreves før det plutselig er i gang for fullt, sier Herde.

Instituttleder Sverre Smalø ved institutt for matematiske fag (IMF) forteller at det er synlige variasjoner fra årskull til årskull.

– Det ser vi for eksempel når en foreleser underviser to studieprogram samme semester, og strykprosenten i det ene programmet stiger, mens den synker i det andre, sier Smalø.

«Ord blir fattige»

I emnet som kommer verst ut, brukerkurs i matematikk for informatikere, strøk hele 55,7 prosent av kandidatene. Ingen fikk toppkarakter, og bare én student fikk B. På fagets hjemmeside kan man lese forelesers klare beskjed til studentene etter sensuren hadde falt: «ord blir fattige...».

– For å starte på bachelorstudiene i realfag, kreves formelt bare R1 fra videregående skole. For de som ikke har hatt mer matte enn dette blir det veldig tungt. Undervisningen på både bachelor- og sivilingeniørprogrammene bygger på pensum fra R2, sier Smalø.

Noe mange av verstingfagene har til felles er stor utskiftning av forelesere.

– I utgangspunktet blir de faste vitenskapelige ansatte tildelt et kurs for tre år av gangen. Men det er mange posisjoner som skal fylles, og mange faktorer som gjør at det blir hyppige endringer, sier Smalø.

– Får til alt, eller ingenting

Smalø mener det er vanskelig å sette fingeren på noe som forårsaker de ustabile resultatene. Da blir det også vanskelig å ta riktige grep, hevder han.

– Vi kan bare spekulere i hva som er årsaken til resultatene. Eksamen er ikke lik hvert år, men det kan den heller ikke være. Noe vi har sett der det er flere som stryker, er at det samtidig kan hende at flere får A. En forklaringsmodell for dette kan være at eksamensoppgavene er jevnt vanskelige; enten får du til alt, eller ingenting, sier Smalø.

I fjor ble det innført et tilbud om ekstraundervisning i noen av mattefagene, men på grunn av dårlig respons fra elevene vil IMF ikke prøve lignende igjen.

– Matte er et modningsfag

Smalø har opplevd at studentene de siste årene har vært mest interessert i når det blir holdt eksamenskurs.

– Studentene har vist mest interesse for eksamen i det siste, og det har blitt mer skippertaksmentalitet. Når de kommer og spør om eksamensforelesninger, sier jeg at vi holder eksamenskurs over 14 uker. Matte er et modningsfag, og det er vanskelig å lære seg alt man trenger til eksamen på noen få uker, sier Smalø.