Masterstudenter på flukt
Èn av tre humaniorastudenter takker nei til tildelt masterplass på det Historisk-Filosofiske fakultetet (HF-fakultetet) ved NTNU. – De flykter til universiteter med høyere kvalitet, mener fakultettillitsvalgt Vegard Austmo.
FAGTILBUD
– Tallene er ikke skandaløst lave, de er omtrent som i fjor, sier dekan ved HF-fakultetet, Kathrine Skretting.
– Men i forhold til ambisjoner om å øke studentandelen på master er de skuffende.
Ressursmangel tvinger fakultetet til å kutte betydelig i fagtilbudet. Valget faller på fordypningsemnene på bachelornivå. Austmo mener det lave nivået på bachelorutdanningen bidrar til at studenter velger å ta mastergradene sine andre steder.
– Mastergradskandidatene forlater NTNU til fordel for mer attraktive studieplasser med større faglig bredde og bedre forelesere, mener Austmo, og fortsetter:
– Fakultetet ønsker å satse sine ressurser på mastergradsstudentene, men når en kutter så mye på lavere nivå tar en samtidig vekk noe av basisen nettopp en masterkandidat skal ha. Problemet forplanter seg.
Ikke-eksisterende kvalitetsreform
Austmo mener at problemet alltid vært til stede.
– Kvalitetsreformen har aldri blitt innført innenfor vårt fagmiljø. sier han.
– Både på bachelor- og masternivå er kvaliteten for dårlig når det gjelder faglig oppfølging og bredde.
Hans synspunkter møter motstand hos prorektor for utdanning ved NTNU, Julie Feilberg.
– Selvfølgelig er kvalitetsreformen innført også på HF. Reformen handler om mer enn et bredt fagtilbud og oppfølging av studentene. Blant annet innebærer den en opprettelse av et nytt gradsystem, som i aller høyeste grad eksisterer på HF, forklarer hun.
Samtidig innrømmer Feilberg at ikke alle brikkene har falt på plass.
– HF har fremdeles et stykke å gå i forhold til å utvikle samspillet mellom lærer og student, sier prorektoren.
Et bredt Oslo
HF ved Universitetet i Oslo har ikke samme problem rekrutteringsproblemet som humanioramiljøet i Trondheim.
– HF i Oslo har særmerket seg ved å opprette flere attraktive studieprogrammer som ikke finnes andre steder, sier rådgiver Jon Arild Olsen ved studieseksjonen.
Han forteller at de ikke har samme problemet som sin motpart i Trondheim når det gjelder rekruttering til deres masterprogram.
Olsen mener det finnes flere forklaringer.
– De som søker master er erfarne studenter som har hatt tid til å tenke over hva de skal gjøre med utdanningen sin. De som søker lavere grad søker ofte flere steder. I tillegg rekrutterer vi en del høgskolestudenter som ikke har muligheten til å ta masterprogram på sine høyskoler.
