Spåkunstens bakside

Mennesker har alltid ment å kunne forutse framtida ved å se på stjernenes bevegelse, teblader og håndflater. Når du tenker over det, gir ingen av disse metodene mer mening enn den neste. Så hvorfor ikke spå med de ressursene du bokstavelig talt sitter på?

Rumpologi er kunsten å spå en person ved å «lese» deres rumpe. Ifølge rumpologiens dype innsikt, representerer din venstre rumpeball fortiden, den høyre vice versa. Personligheten din kan leses ut fra stumpens form, mens forsenkningen mellom rumpeballene symboliserer skillet mellom fortid og framtid. Det blir altså litt som å lese linjene i hånda di, bare for pervoer. Visstnok kan kunsten føres tilbake til antikkens Egypt og Babylon, der man smurte inn bakender med henna-maling og satte avtrykk på papyrusruller. Alt dette ifølge dagens verdensledende rumpolog, Jacqueline Stallone, Sylvester Stallones mor (jeg fnner faktisk ikke på dette, journ.anm.).

Det er lukrativ business. I skrivende stund krever Stallone 600 dollar for å spå deg via mail, eller 300 dollar per rumpeball. På hennes hjemmesider kan du se et galleri med innsendte rumper, blant annet fra en mannlig Hollywood-gigolo og en kvinnelig filmstjerne, begge anonyme. Nederst står oppfordringa: «Don’t sit on it – do it now!». Hvor mye Ulf Buck, en tysk «asstrolog», krever, er uvisst. Til gjengjeld har han en egen spinn på rumpelesing – han er nemlig blind, og må derfor spå ved berøring. Tenk å gjøre karriere på seksuell trakassering.

Som en person som føler seg eksepsjonelt lite berørt av det metafysiske, skal jeg likevel forsøke meg som spåmann. Jeg tar ikke for meg hvilken som helst rumpe, heller: Da jeg ikke stoler på blinde tyskere eller actionhelt-mødre, tar jeg på meg drittjobben med å lese min egen bakende. Navlebeskuing er for amatører.

Setemuskelen min bærer overraskende lite preg av timevis med stillesitting foran bøker og skjermer av diverse slag. Stumpen er derfor relativt liten, men oppsiktsvekkende spretten. Det er litt krevende å skulle se formen tydelig der jeg må vri meg rundt foran speilet, men jeg tror den er forholdsvis rund. Det skal visstnok bety at jeg er frampå, utadvendt, bestemt, og selvopptatt. I virkeligheten er jeg martra av sosial angst og avgjørelsesvegring. Skivebom fra start, altså. Skjønt, du må kanskje ha et visst ego for å kunne få en tekst om din egen ræv på trykk i en studentavis.

Ellers er det lite å ta av, og nå snakker jeg ikke lenger om rumpestørrelse. Da jeg endelig spotta en føflekk på høyre rumpeball, ble jeg sjeleglad. Skuffelsen var desto større da jeg konsulterte internett og fant ut at føflekker stiller i samme kategori som tattoveringer, og ikke skal tas i betraktning. Hårmengde, som i undertegnedes tilfelle er smått imponerende, ser ikke ut til å bety noe som helst, mens en innsenkning på høyre rumpeball skal visstnok bety at jeg har en jobb i vente. Hvis jeg virkelig strammer setemuskulaturen, får jeg en svær innsenkning akkurat der. Det må vel bety at jeg får meg jobb om jeg bare anstrenger meg. Jeg hadde ikke akkurat trengt å ta av meg buksene for å skjønne det.

Jeg spår ikke rumpologien noen lys framtid