Steroidetypene
I jakten på den perfekte kropp tyr stadig flere til dopingmidler. – Du kan drive med boling hele livet uten å måtte møte en selger, sier NTNU-studenten «Martin».
Tekst: Line Hammeren, Hans Magnus Ellingsen
Etter å ha kjøpt kanyler og alkoholservietter på apoteket var «Martin» klar for å sette sin første sprøyte med steroider. Han syntes det var skremmende, men etter å ha lest på Internett hvordan og hvor han skulle stikke, prøvde han.
– Det svei jo som en hore. Det var forjævlig, men det fungerte fint, sier Martin.
To stikk i uka i 14 uker. Martin la på seg en drøss med kilo. Den første kuren var helt bivirkningsfri. Men Martin ble større.
– Det er ingenting som måler seg med å trene på kur. Hver dag du kommer på trening er du sterkere enn du var dagen før. Kroppen bare bygger seg opp og noe forer muskulaturen. Uansett hvordan du føler deg er du kjempesprek, sier Martin.
– Spørsmålet er hvorfor skulle jeg ikke gjøre det? Jeg vet jo hva jeg gjør, det er ikke farlig, sier Martin.
ØKENDE PROBLEM. En rapport fra Universitetet i Bergen viser at 10 000 ungdommer mellom 16 og 19 år har prøvd anabole steroider. Informasjonstjenesten Dopingtelefonen har hatt en jevn økning i antall henvendelser, noe som kan bety at tendensen er stigende. En omfangsundersøkelse utført av Politihøgskolen i Oslo blant ungdommer som møtte til sesjon i 2008 viser at 2,6 prosent av de spurte bruker eller har brukt doping. Det kommer fram at det mest brukte dopet er anabole steroider og testosteronpreparater. Undersøkelsen viser også at hovedmotivet for brukerne er å få en penere kropp. Å prestere i idrett kommer i andre rekke. Regionskoordinator for Antidoping Norge, Ola Skevik, er bekymret for utviklingen.
Margaret Tveitan i informasjonstjenesten Dopingtelefonen er enig.
– Vi får henvendelser fra brukere ned i 13-årsalderen som sitter på gutterommet og har bestilt sine første preparater. De lurer på om det er farlig, og hva som er den beste oppskriften for å oppnå ønskelig resultat, sier Tveitan.
Hun er oppgitt over at hun ikke kan henvise videre de som ønsker hjelp til å komme seg ut av problemene.
– Politikerne bevilger ikke nok penger til å utdanne kompetente personer, konstaterer hun.
BESTILLINGEN. Martin hadde lekt med tanken veldig lenge. I sommerferien etter videregående, da han fremdels bodde hjemme, bestemte han seg for å begynne med anabole steroider. Det var lett å finne informasjon og bestille steroider på nett, men Martin var redd for at foreldrene skulle oppdage det.
– Det hadde vært krise hvis det skulle komme noe i posten, sier Martin.
Derfor ordnet en av selgerne på nettet et personlig møte på et avtalt sted.
Handelen gikk greit, selgeren fikk penga, Martin fikk posen med bobleplasten. «Det her er bra greier», kunne selgeren love.
– For min del var det ikke sånn at jeg hoppa på anabole steroider og trening samtidig. Først var det trening og så fikk jeg litt muskler av trening, og så ville jeg ha mer effekt, sier Martin.
«KONGEN PÅ HAUGEN». Tveitan i Dopingtelefonen har snakket med mange som har lignende erfaringer som Martin fra sin første kur.
– Under kur føler mange seg som «kongen på haugen». Ved bruk av anabole steroider tilfører man kroppen ekstra testosteron. Det fører til at kroppens egen produksjon stopper opp. Når siste pille eller injeksjon er tatt, kan perioden til egen produksjon starter på nytt være vond psykisk. Man kan legge på seg opptil sju-åtte kilo under en kur, men disse renner fort av igjen hvis man ikke trener skikkelig ved endt kur, sier Tveitan.
Hun har inntrykk av at mange tror musklene spruter ut bare ved å ta noen injeksjoner uten å trene ved siden av.
NEGATIV OPPLEVELSE. Etter sommerferien kom Martin til Trondheim. Han hadde vært gjennom to og en halv måned med to testosteron-påfyll i uka. Han merker nå de første negative opplevelsene. Plutselig har han ikke testosteron, han har ikke glede. Martin ser at kiloene renner bort og at han blir tynnere og tynnere. Han ser seg selv i speilet og tenker tilbake på tiden da han var på kur.
– Hormonene du hadde mye av før, har nå forsvunnet. Det føles litt som dagen derpå etter en fyllekule. Du går rundt, føler deg dårligere og mer hissig, sier Martin.
UENIGE STUDENTER. På treningssenteret til Studentsamskipnaden i Trondheim ved Gløshaugen er lokalene fulle som vanlig.
Pulsen er høy blant de vi snakker med. Mange av dem sitter og «pumper» muskler ved hjelp av forskjellige apparater. Gløshaugen-student Marius Roel trener mye styrke og har en fortid som instruktør.
– Hvis du ikke er fornøyd med den kroppen du har, har du gjerne lett for å ty til enkle og raske midler for å få større muskler og en fin kropp, sier Roel.
Mange av studentene på treningssenteret denne dagen er uenige med Martin om at steroidebruk er ufarlig. De mener at det er trist å se at mange unge, særlig på videregående, tyr til slike ekstreme midler for å få en «perfekt» kropp. Ifølge studentene er det også blant disse at kroppsfokuset er størst.
– Steroider er nok mer utbredt blant ungdommer, ofte er disse mindre opplyst om farene enn studenter som gjerne vet mer om konsekvensene doping fører til, sier Trine Sjaastad og Maren Helle.
SUNN LIVSSTIL. NTNUI-leder Sjur Øyen er også på plass ved treningssenteret. Han forteller om NTNUIs visjoner. SiT og NTNUI ønsker å ha fokus på en treningshverdag som er synonymt med en sunn livvstil. Derfor ønsker de at SiTs treningssenter skal bli med i Antidoping Norges «Rent-senter»- program.
– Det viktigste med «Rent senter»-programmet er ikke at det blir gjennomført dopingtester, men at vi får medlemmene våre til å forstå risikoen ved å benytte seg av kunstig fremstilte preparater. Det gjelder ikke bare steroider og hormoner, men også ulike kosttilskudd, som for eksempel kreatin og proteinpulver, sier Sjur Øyen.
Flere av studentene som kommer inn eller ut av treningssenteret ved Gløshaugen bærer med seg flasker med sjokoladebrun eller jordbærrød væske. Dette er en såkalt «proteinshake» som er kosttilskudd.
– Studier gjennomført i regi av Olympiatoppen og Norges Idrettshøgskole viser at proteinpulver egentlig bare resulterer i veldig dyr urin, fordi kroppen ikke tar opp mer protein enn den trenger, forklarer Øyen.
Ifølge Øyen er det mest alarmerende ved kosttilskudd at det ofte ikke er kartlagt hva de faktisk inneholder. Faren for å kjøpe forurensede kosttilskudd er høy, spesielt de man får tak i over Internett.
– Ved å benytte seg av såkalt ergogene kosttilskudd som kreatin løper man en risiko for å få i seg noe annet enn det som står i varedeklarasjonen. Vektløfteren Stian Grimseth testet positivt på nandrolon i forkant av Sydney-OL fordi kostilskuddet hans var forurenset, sier Øyen.
Han mener at studenter heller bør investere i gode måltider som inneholder de nødvendige næringsstoffene man trenger.
– For det store flertallet er det helt kurant å spise vanlig mat og drikke vann, slår Øyen fast.
UTEN SNARVEIER. Trening er viktig for studenter for å holde seg i form og for å få en «fit» kropp. Sjur Øyen er bekymret for trenden med økende bruk av steroider og kosttilskudd.
– Vi håper og tror at dette ikke er til stede ved NTNUI, men resultater fra Antidoping Norge peker på at seks av ti som blir testet i et treningssenter dessverre avleverer positiv prøve, sier Øyen.
I utholdenhetsidretter som langrenn, skiskyting og sykling er det allerede et stort dopingfokus og det blir slått hardt ned på dem som blir tatt i å jukse seg til bedre prestasjoner. Øyen mener det er viktig å vise at det ikke er greit å drive med doping selv om man ikke er aktiv innen idrett eller idrettslag.
– Som det største breddeidrettslaget i Norge, er det mer interessant å rette seg mot den vanlige mosjonisten. Man skal ikke gå snarveien for å få sommerkroppen ved hjelp av dop, sier Øyen.
AVSKREKKINGSMETODE. Studentene på Gløshaugen idrettssenter har en positiv formening om at SiT og NTNUI ønsker å bli medlem av «Rent senter»-programmet. Spesielt siden det skal brukes til å opplyse folk om doping og hva det gjør med kroppen.
– Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke skulle gjennomføre et slikt tiltak. Det kommer uansett til nytte for alle hvis det blir noe av, sier Cato O. Strand.
Foran et av treningsapparatene tar Eline Storm seg en pause.
– Det ville vært et bra tiltak som avskrekkingsmetode, spesielt mot de som kanskje vurderer å dope seg, sier Storm.
Med dagens ordning kan alle som trener ved SiTs idrettssentre bli dopingtestet, fordi sentrene er medlem av Norges Idrettsforbund.
Mange har ikke noe å skjule.
– Vi har blitt doptestet før siden vi driver med friidrett. Det er positivt for å kunne luke ut de som jukser. Samtidig skaper det bra holdninger blant studenter som faktisk trener for å ha det gøy og for å holde seg i form, sier Maren Helle og Trine Sjaastad.
SELVOPPTATT. Siden sommerferien i 2008 har Martin vært på fire-fem kurer til. Nå er det over et år siden sist han var på kur.
– Det er jo en stund siden, og nå ser du at jeg er kjempetynn. Er det noen som er «jojo»-trenere er det bolere. Du trener masse og så gidder du ikke lenger. Muskelmassen og kiloene går opp og ned.
Margaret Tveitan i Dopingtelefonen peker på de psykiske konsekvensene de store vektendringene kan forårsake.
– De mest alvorlige bivirkningene er de psykiske. Personlighetsendringene som angst og depresjoner er de fleste helt uforberedt på, sier Tveitan.
Selv har Martin merket få bivirkninger, men kjenner til flere som har motsatt erfaring. Det er gjerne de som putter i seg noe de ikke vet hva er, og som bruker preparater som er alt for kraftig for dem.
– Jeg har venner som har gått første gang på steroiden «deca» og blitt kjempedeprimerte gjennom hele kuren. En av dem kom til det punktet at han var hjemme hele tiden. Han ville ikke ut, ville ikke trene. Han hadde ikke testosteron i kroppen, bare «deca». Det føkka med psyken, og han sa at da han var ferdig var det den beste tiden i livet hans.
Nå trener Martin regelmessig annenhver dag.
– Jeg trener ikke for å føle meg sunn. Jeg trener for det første fordi det gir meg et overskudd i hverdagen og fordi det trekker mer damer. Det er hovedaspektet. For meg er det helt legitimt å bygge muskler bare for å se bra ut og for å føle seg bra. Det handler om å være selvopptatt, men det er jo alle.
