Å leke med døden
Asbjørg Nesje har vunnet VM i dødsing to ganger, men det betyr ikke at hun aldri er redd. Det handler om å skyve grenser og prøve å ha det gøy på veien.
«Tre, to, én, GÅ!» Nesje står innerst på stupetårnet, ti meter over havet, før hun setter fart retning Trondheimsfjorden og det 13 grader kalde vannet. Farten hun opparbeider seg på platået på Sjøbadet gjør at hun får hoppet opp og ut i den kjølige høstlufta. Der stopper tiden.
Mens andre jogger langs med Brattørkaia denne søndagsformiddagen, jogger Asbjørg Nesje pent og elegant i lufta, før hun bretter ut kroppen slik at hun ligger parallelt med vannoverflaten. Man kan tenke at man er vitne til tidenes mageplask, men neida. På noe som virker som et millisekund bretter hun seg sammen til den berømte «reka» og danner et stort splæsj. Akkurat etter boka. Seerne kan puste lettet ut og skjønner konseptet døds tydeligere. Dette er bare en lek.
Tidenes sjekketriks
Dødsing er den nye sporten som har kommet som en farsott inn i Kultur-Norge. Med skrekkblandet fryd kaster utøverne seg utenfor stupetårn og klipper og leker med frykten til alle som har opplevd et mageplask. Fra hvert minste lille stupetårn i Norge dødses det nå. Nesje er én av dødserne. Hun har på to år rukket å bli verdensmester to ganger og er en stor profil i det som noen kaller den rebelske versjonen av stuping.
– Det er en showsport. Det skal rett og slett bare se veldig kult ut. Du skal ha attityde i lufta, være fryktløs, se på dommerne og publikum. Og så skal man rekke å eksponere magen før man trekker seg sammen. Publikum skal rekke å tenke «å, nei!» før de ser at det går bra, forklarer Nesje.
For dette er ikke en sport hvor man skal følge reglene. Det handler om å ha det gøy og være tøff i trynet. Det var også slik det startet. Paul Rigault er medgründer og daglig leder i Døds Federation og en del av det han kaller tredjegenerasjons dødsere. Han forteller gladelig om historien til den nå verdensomspennende sporten.
– Selve sporten dukket opp på Frognerbadet på 70-tallet. Det var en gjeng unge menn, med bassisten i Raga Rockers Bruno Hovden i front, som fant opp dødsing for å tøffe seg for damene.
Han forteller videre om hvordan han og en gjeng 30 år senere etter et nachspiel tok med seg en ropert inn på Frognerbadet i Oslo og med det arrangerte det første offisielle verdensmesterskapet.
– Han ene i gjengen var adoptert fra Guatemala, så da syntes vi det var på sin plass å kalle det et VM.
LES OGSÅ: Mormors Stue kan bli stengt allerede før jul
Han forteller om en eksplosiv vekst. Fra å være en guttegjeng som lekte seg, hadde de i år 27 deltakere fra hele Europa og USA og 6000 publikummere som fulgte spent med. Rigault gir sosiale medier mye av æren for at de nå kan kalle det et VM med god samvittighet.
– Det ble laget en kort video fra et VM for noen år tilbake som gikk viralt i Australia. Den ble videre plukket opp i New York Times. Dødsing gjør det generelt veldig bra på sosiale medier med mange millioner seere. Vi har regnet på at vi har en økning på over 600 prosent i digitalt fotavtrykk hvert år, og at det offisielt dødses i over 30 land. Veksten har vært eksplosiv og den største økningen ser vi helt klart i USA.
I år kan sporten skilte med å ha hatt sitt første store arrangement i USA og sporten vil bli sendt på den store amerikanske sportskanalen ESPN. Selv om dødsing har kommet et godt stykke fra flørting i Frognerbadet, så handler den fortsatt om det samme: Du skal tøffe deg og sjarmere.
Må fremstå fryktløs
– Konkurransen er i gang fra sekundet du går opp på platået. Da skal det se ut som om du synes det er null stress å hoppe. Når du lander, skal du igjen gi uttrykk for at det ikke var noen sak. «Det gjorde ikke noe vondt, nei», til tross for at det ofte gjør ganske vondt, sier Nesje og ler. Hun legger til:
– Mange tror at vi dødsere ikke synes det er skummelt, men det stemmer ikke. Vi er alle livredde hele tiden.
I sporten handler det om å fremstå fryktløs, men Nesje mener det handler like mye om å trosse frykten.
– Det er ikke noen vits i å vente med å hoppe til man plutselig har lyst, for det tidspunktet kommer ikke. Man må bare gjøre det.
Hun sier at hun har oppdaget at å gjøre det man synes er skummelt, er en treningssak, og at det hjelper å late som om man ikke er redd. Og at det er nettopp det sporten går ut på.
LES OGSÅ: Vinnerne av UKAs arkitektkonkurranse avslørt
Nesje lar aldri frykten ta overhånd. Eva Oddrun Langvik, førsteammuensis ved Institutt for psykologi på NTNU, forteller at det å bekymre seg har en funksjon fordi det hindrer oss i å gjøre farlige ting.
I tillegg er det å oppsøke nye situasjoner, teste egne grenser og søke stimuli en naturlig del av livet. For det å trosse frykten og utvide komfortsonen er viktig for mennesket.
– Hva som vil være komfortsonen, endres med erfaring, men personlighet er også viktig, og spesielt personlighetstrekket spenningssøking. Spenningssøking er medfødte individuelle forskjeller i hvor stort behov vi har for å oppsøke sterke stimuli og hvor tilbøyelige vi er til konsekvenstenkning.
Miljøet er det viktigste
Selv om dødsekonkurransene har vokst seg større og sporten har blitt mer profesjonell, så er det først og fremst på badeplassene rundt omkring i Norge man har sett den store interessen. Nå er det dødsing som gjelder blant vennegjenger om sommeren.
Det er nettopp dette dødsing handler om, understreker både Nesje og Rigault. Begge er tydelige på at det viktigste med sporten er det gode miljøet: Man møtes som en gjeng, utfordrer og heier på hverandre.
– Dødsing har blitt det snowboard var på 90-tallet, så denne sporten kommer til å bli gigantisk. Det er gøy og ingenting er rett eller galt. Man bare henger og har det gøy. Det handler ikke om konkurranse; det handler om å utfordre seg selv og hverandre og ha det kult sammen, forklarer Rigault entusiastisk.
I sommer var Nesje i USA på landets første offisielle dødsearrangement. Der oppdaget hun på alvor hvilken god kultur hun var en del av.
– Etterpå kjørte vi en gjeng rundt i USA og dro til masse klipper og hoppet. Sånt som når man drar på tur og har det gøy sammen, det synes jeg er det aller gøyeste. Det er det som har gjort at jeg har blitt så glad i idretten.
Hun forteller om et miljø hvor man blir tatt godt vare på, uansett hvilket nivå man ligger på.
– Alle heier på hverandre og det har ikke noe å si hvilket nivå du er på. Om du står på femmeteren og du synes det er skummelt å hoppe vanlig med føttene først, men ender opp med å gjøre det likevel, så synes alle det er dritfett. For det er sykt bra for deg. Alt er bra så lenge du utfordrer deg selv på ditt eget nivå. Alle heier på hverandre og alle er velkomne!
Handler om å bli utfordret
Nesje ønsker spesielt flere jenter velkommen. Til tross for en eksplosiv økning i sporten de siste årene så har ikke det vært en like stor økning blant jenter. Nesje mener det kan skyldes de ulike forventningene gutter og jenter møter i oppveksten.
– Hvis en gjeng drar på en badeplass og det er et sted man kan hoppe, så har folk en forventning til at guttene skal hoppe, og hvis de ikke gjør det, er det fordi de er pinglete. Samtidig forventer ingen at jenter skal hoppe, så de kan like så godt la være. Ja, det er kult å hoppe, men hvis du synes det er skummelt da, så har du ingenting å tape på å ikke hoppe.
Nesje mener at siden jenter ofte ikke blir ordentlig utfordret, så finner de ikke ut hvor tøffe de egentlig er, og hun mistenker at mange er tøffere enn de tror. Rigault er enig og håper på en stor vekst blant damene de neste årene.
– Vi heier veldig på å få opp antallet damer. Vi ser at det er liten nivåforskjell på tvers av kjønn, og det er ingen anatomisk grunn til at guttene skal være noe bedre enn jenter i dødsing. Det er Asbjørg et bevis på. Hun er en skikkelig pioner og et forbilde. Vi håper mange jenter vil bli inspirert av henne.
LES OGSÅ: Lærerstreiken har rammet praksisen til 179 lektorstudenter ved NTNU
Nesje skyver grenser
Etter å ha gjort sitt første døds i 2020, vunnet sitt første VM i 2021 og gjentatt meritten i år begynner man å lure på hva slags mål hun setter seg videre. Likevel er det ikke merittene som står i fokus for Nesje.
– For meg handler det om å utvikle meg selv som dødser. Hvis jeg vinner VM neste år, er det veldig gøy, men hvis jeg vinner med akkurat det samme som jeg gjorde i år, så er ikke det like gøy som hvis jeg har utviklet meg. Og så håper jeg at jentene jeg konkurrerer mot gir meg såpass konkurranse at jeg ikke har noe annet valg enn å utvikle meg for å vinne.
Nesje fortsetter å skyve grensene langt foran seg og beviser gang på gang at hun er laget av noe helt spesielt. Hun er for tiden den jenten som har gjort et døds fra høyest klippe på litt over 20 meter. I 2020 gjorde hun en 1440, hvor man går fire runder rundt seg selv før hun trekker seg sammen. I sommer toppet hun det igjen og gjorde 720 med grab. Dette er triks ingen jenter har gjort før henne.
Paul Rigault kan ikke få rost Nesje nok og har store planer for både Nesje og sporten videre.
– Asbjørg skal over dammen og bli stor!