«Imposter syndrome» – et fenomen som speiler samtiden

«Imposter syndrome», eller bedragerfenomenet, er et psykologisk begrep som beskriver personer som har tvil om egne evner og frykter at de skal bli avslørt som en bedrager på jobben eller studiet. 

– Personer som er påvirket av dette fenomenet føler ofte at de ikke er gode nok, attribuerer suksesser til flaks eller feil og er redd for å bli avslørt, forklarer Solveig Beyza Narli Evenstad.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU i Gjøvik. Der har hun i mange år forsket på stress og utbrenthet i jobbsammenheng. 

Hun er opptatt av at nye teknologier – som sosiale medier, KI og algoritmer – fører til at arbeid akselereres og intensiveres, noe som igjen skaper stress.

– Jeg har forsket mye på stress og utbrenthet. Høye krav til prestasjon, et konkurransepreget miljø og perfeksjonisme er faktorer som fører til økning av disse og kan utløse bedragerfenomenet, sier hun.

Stress og utbrenthet er derfor ofte de første stegene i en ond sirkel.

– De med bedragerfenomenet overkompenserer med enda mer arbeid og mer prestasjonsangst, noe som også forsterker redselen for å bli avslørt og presset på å måtte bevise at man hører hjemme der man er.

Hun forklarer at perfeksjonisme er et sentralt trekk knyttet til bedragerfenomenet og utbrenthet. Starten på universitetet eller karrieren er ofte triggere av fenomenet, særlig for unge mennesker, hvor prestasjonskrav, karakterpress og konkurransementalitet fører til overkompensasjon.

– Det finnes mange forskningsartikler som omtaler at studenter i praksis eller nyutdannede er redde for å bli avslørt, fordi de opplever at de ikke kan nok i forhold til hva jobben krever, sier Evenstad.

Hedda Treu Pettersen kjenner seg igjen i det Evenstad beskriver. Hun studerer på entreprenørskolen til NTNU og har grunnlagt en helse-startup ved siden av studiet. 

Da hun først etablerte startupen sin, opplevde hun at kombinasjonen av å være student og bedriftsleder økte både usikkerheten og prestasjonskravet hun hadde til seg selv.

– Jeg begynte å føle meg veldig liten. Man vet at man faktisk bare er en bitte liten fisk i et hav av veldig mye annet, forteller hun om inngangen i startup-verdenen.

Hun forteller at det å drive en startup ved siden av studiet har ført til mye stress og krevd mye energi. I tillegg betydde startupen etter hvert mye for henne personlig, noe som økte presset ytterligere. 

– Jeg er en perfeksjonist, og det er viktig for meg at alt blir perfekt. 

Hun vet at ikke alt trenger å være hundre prosent riktig, men det er vanskelig når det er hennes eget prosjekt. 

Frykten for å bli avslørt

Mens Treu Pettersen møter utfordringene som følger med å ha et krevende studium og være leder av en startup, er Giacomo Bacci allerede ferdig med studiene og snart ferdig med en doktorgrad i konstruksjonsteknikk ved NTNU. 

Han kjenner på bedragerfenomenet i forbindelse med ph.d.-løpet og hvor fort han fikk et tilbud om ph.d.-stillingen.

– Jeg følte at det var en rekke heldige tilfeldigheter. Jeg fikk stillingen med en gang uten mange utfordringer, forteller han.

Bacci forteller at han fikk stillingen rett etter masteren, mens mange andre må jobbe og vente mye lengre for å få en slik stilling. Det førte til at han begynte å tvile på om det vitnemålet og karakterene viste, egentlig stemte.

– Jeg gjorde bare det universitetet krevde av meg for å bli stipendiat, men spurte meg selv hva som ville skje dersom de begynte å stille spørsmål jeg ikke visste noe om. 

Han legger til at presset hovedsakelig kommer innenfra og at det henger sammen med tanker om at andre kan avsløre at han ikke vet like mye som de forventer. Til tross for det har Bacci aldri fått slike signaler fra andre.

– Det har ennå ikke skjedd at noen spør hvorfor jeg ikke vet noe, eller sier at jeg burde ha visst noe.

Bacci forteller at det hjelper å tenke på at bedragerfenomenet ofte er knyttet til miljøet rundt deg.

– Du føler deg kanskje som en bedrager blant dem du jobber med, men når du ser utenfor dette feltet er du plutselig den mest kunnskapsrike personen i rommet. 

Et universelt fenomen forsterket av teknostress

Bedragerfenomenet dukker ofte opp i forbindelse med det engelske begrepet «imposter syndrome» i sosiale medier. Evenstad forklarer at det engelske begrepet egentlig er misvisende.

– Det er ikke passende å kalle fenomenet for et syndrom, siden det ikke er en diagnose, forklarer hun.

Evenstad legger til at dette sykeliggjør fenomenet for mye og at det egentlig er et universelt fenomen. På tvers av bakgrunn og alder opplever mange å tvile på egne evner og kunnskaper, spesielt når de er nye i en gruppe. 

– Det som er viktig med bedragerfenomenet er at det er sterkt koblet til tilhørighet og det sosiale.

Hun forklarer at det er et naturlig behov for mennesker å være del av en gruppe. Dette behovet er ofte truet når man kommer inn i et nytt miljø, som et studium eller en jobb. 

– Mennesker blir redd for å bli avslørt og kastet ut av gruppen. Vi har sterke behov for å høre til, og det kan føre til usikkerhet, som videre skaper angst eller overkompensasjon i form av perfeksjonisme. 

Ifølge Evenstad kan overarbeid og angst gå ut over søvn, skape sosial isolasjon og lede til depressive tanker, noe som videre kan føre til utbrenthet. I tillegg bidrar sosiale medier og andre teknologiske utviklinger til stress og utbrenthet, noe forskerne kaller for teknostress.

– Du må ha bra utseende, være veldig flink på skolen eller jobben, ha mange venner og ha mange hobbyer. Det å sammenligne seg med andre på sosiale medier forsterker derfor ofte angsten for å stå utenfor, hvis man sliter med det, forklarer hun.

Kunsten å ta imot et kompliment

Samtidig mener Evenstad også at bedragerfenomenet kan forebygges ved å skape psykologisk trygghet i arbeidsmiljøet og klasserommet.

– Vi trenger rollemodeller, som sjefer og ledere, som gir realistiske forventninger, tillater feil og setter oppnåelige mål og standarder, forklarer hun.

Evenstad foreslår også at det trengs litt selvsikkerhet og en positiv holdning mot seg selv. 

– Det er veldig vanskelig for mange å ta imot komplimenter. Men det er viktig å ta dem imot og nyte dem, for det har du fortjent, sier hun. 

Treu Pettersen har for seg selv funnet ut at å prate positivt med seg selv og å klargjøre sine egne mål hjelper.

– Jeg liker å minne meg selv på hvorfor jeg gjør dette her. Selv om jeg ofte ikke vet hvilke valg jeg skal ta og selv om det oppstår stressende situasjoner, så gjør jeg noe jeg brenner for, sier hun.

På utsiden av Samfundet