– Jeg håper jo det er noen bomberom man kan flykte til

Kjemiingeniørstudent Rane Stene opplever at han ikke er forberedt på en eventuell beredskapssituasjon. Han bor alene i en hybel på Berg studentby og forteller at han ikke har fått noe informasjon om hvor nærmeste bomberom eller tilfluktsrom er.

– Hvis det finnes et bomberom, er det nede i boden eller kjelleren. Men der nede hadde jeg vært nervøs for at taket plutselig kan kollapse over hodet på meg, sier han.

Stene er ikke den eneste som er lite forberedt på hva han skal gjøre hvis en krise oppstår. Sosialantropologistudent Tonje Skog og  tidligere elektroingeniørstudent Camilla Tran forteller at de i liten grad har tenkt på egenberedskap.

– Jeg har ikke tenkt så mye på det, men jeg håper jo det er noen bomberom man kan flykte til, sier Skog.

 Tran peker på mangel på informasjon som mulig årsak.

– Jeg føler ikke at behovet for det er så viktig når jeg har fått så lite informasjon om det, sier hun.

– Strømbrudd er alle krisers mor

Tore Kamfjord er kommunikasjonsrådgiver i Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB). Han kan fortelle at egenberedskap er viktig fordi det gir trygghet og bidrar til den totale beredskapen i Norge.

Han trekker også frem at krig, uro, ekstremvær og strømavhengighet gjør at egenberedskap har fått økt viktighet.

– Statsministeren har sagt at vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. I tillegg vet vi at vi kommer til å få mer ekstremvær. Vi ser jo at det ofte blir skade på kristisk infrastruktur som strøm og internett når det kommer ekstremvær.

Kamfjord retter fokus mot hvor digitalisert og avhengig Norge er av strømforsyning og påpeker at det er mye som avhenger av elektrisitet som man kanskje ikke tenker over. 

– Vår sjef pleier å si at strømbrudd er alle krisers mor. Det er lett å først og fremst tenke på at man mister lys og varme når man mister strømmen, men både mobilnett, drikkevannet hjemme, transport og det aller meste annet er avhengig av strømforsyning på et eller annet vis.

Satser på studentene

Ole Bjørn Nordland er rådgiver i Enhet for samfunnsikkerhet og beredskap i Trondheim kommune og sier at selv om Trondheims studenter har samme beredskapsansvar som resten av Trondheims befolkning, er studentene betraktet som en sårbar gruppe.

– Det gjelder spesielt de nyetablerte studentene som kanskje ikke har en sosial krets for å støtte seg på eller beredskapsvenner.

Også sikkerhets- og beredskapssjef ved NTNU, Torkil Ramstad, oppfatter studentene som mer sårbare i krisesituasjoner.

– Vi vet at mange studenter er folkeregistrert på en annen adresse enn der de faktisk bor. Dette innebærer at myndighetene ikke alltid har oversikt over hvor den enkelte oppholder seg, noe som kan skape utfordringer i en krisesituasjon.

Ramstad forteller videre at NTNU arbeider med å kommunisere viktigheten av egenberedskap til studentene gjennom året. Han forteller også at NTNU har beredskapsplaner og rutiner som ivaretar sikkerhet og krisehåndtering ved universitetet.

– NTNU jobber for å sette i stand flere tilfluktsrom på campusene – totalt sju tilfluktsrom med plass til 2 300 personer. Rommene finnes henholdsvis på Øya, Gløshaugen og Dragvoll.

Beredskapslageret er etterlatt hjemme

Stene forteller at han tidligere var i forsvarets spesialkommando i Rena. I hjembyen Fredrikstad har han mat til å klare seg i én til to uker.

– Hjemme har jeg gamle feltrasjoner og utstyr jeg har fra da jeg tjenestegjorde, men hadde en krise oppstått i Trondheim hadde jeg ligget tynnere an.

Skog kan også fortelle at egenberedskapen har blitt liggende i hjembyen Sarpsborg, og at hun ikke har beredskapslager i studentbyen. Hun bor i kollektiv og forteller at det allerede er dårlig plass fra før. 

– Hvis det var sånn at noe kunne skje neste uke, hadde jeg nok blitt litt skremt og ville prioritert det. Men vi har det jo så fint her, så da virker det ikke så viktig, forklarer hun.

Egenberedskap trenger ikke å være dyrt 

Et beredskapslager består ofte av matvarer som allerede opptrer hyppig i kjøkkenskapene i studenthybelen. Kommunikasjonsrådgiver i DSB Kamfjord understreker at det er bedre å være litt forberedt enn ikke i det hele tatt.

Han foreslår at et beredskapslager for studenter kan bestå av linser og bønner, havregryn, pasta, ris og brusflasker med vann. I tillegg anbefaler han at man har en beredskapsvenn.

Ramstad ved NTNU oppfordrer også alle til å skaffe seg en beredskapsvenn som man kan støtte seg på og samarbeide med i en krisesituasjon.

– Samtidig vil jeg understreke betydningen av selv å være en beredskapsvenn for andre.

Dårlege brannrutinar hos studentar