Revyanmeldelse
En studentmusikal en hver burde ha sett
En vaktmester, en rektor, fem studenter og masse sopp: Dette var Chemikalen 2024.
Det er ikke hver dag du får gå på musikal, men om du får muligheten er lykken med deg. Dette gjelder spesielt om du fikk sett Chemikalen 2024. Nå er det dessverre for sent for billettbestilling ettersom «I symbiose» i går viste sine siste forestillinger på Byscenen.
Årets oppsetning ble dratt i gang med låten «Hakke sommerjobb», satt til melodien av Dolly Partons «9 to 5». Her møtte vi tre studenter på desperat søken etter sommerjobb: stjernestudenten Gigi, den late Birk, og Erle Sol som kun hadde labassistenten hun lå med på hyttetur i tankene.
Allerede i første nummer viste skuespillerne at de taklet både sang og dans. Her fikk de bevist sine flotte stemmer og imponerende utholdenhet! Lyden var dessverre ikke like på topp, men den bedret seg i løpet av musikalens gang. Jeg hørte uansett nok til å bli imponert.
Studentene ble omsider ansatt av NTNUs «rektor» Anna Berg, som virket litt forstyrret. De kunne likevel ikke gjøre annet enn å signere kontrakt da alternativet var sommerjobb i kommunen, noe som ifølge Gigi «ville gi ingen fremtid».
Den småskumle rektoren stjal likevel ikke rollen som antagonist. Det gikk ikke lang tid før vi ble introdusert til en rik, rosakledd duo. Med nasal oslodialekt sutret de over at de ikke hadde fått sommerjobb på NTNU. Dynamikken mellom disse to var ufattelig artig og lignet en morsommere versjon av Sharpay og Ryan fra High School Musical.
Det var virkelig noen stjerner å finne blant disse skuespillerne. Karl Gustav, en del av vårt rosa par, var strålende flink. Makan til god gjennomføring har jeg sjeldent sett. Jeg kan også ikke annet enn å trekke fram vaktmesteren Per. Han kom stadig med små metakommentarer og jeg flirte godt hver eneste gang. Da disse to framførte et nummer til melodien av «i'm Just Ken» lo jeg som det suste.
Showet ble en slags miks mellom Disney-filmer fra 2000-tallet og Little Shop of Horrors. På laben fant studentene nemlig noen merkelige, snakkende sopper som ble torturert av Anna Berg. Birk befridde soppene og vi fikk observere enda et flott nummer. Her må jeg også dra fram de kostymeansvarlige ettersom disse soppkostymene var råkule.
Det viste seg at det ikke er bare bare å slippe ut sopp på Gløshaugen. Rett etter pausen ble vi introdusert til rabiate sopper på scenen. I sine oransje kostymer kastet danserne på stoler og sparket høyt. Formidabel innlevelse!
Når vi er inne på innlevelse må også bandet nevnes. I tillegg til at de var flinke til å spille, så reagerte de også på det som foregikk på scenen. Jeg observerte alt fra håndholding til fnising. Dette føltes rett og slett ut som et show hvor alle var med. Til og med de som ryddet vekk rekvisitter nikket i takt med musikken.
Om første akt var fantastisk så var andre akt suveren. Den bød på noen av de beste musikalske numrene jeg har sett på en studentoppsetning. Anna Berg serverte tidenes maniske latter i en versjon av Abbas «Money, Money, Money». Showet lånte også en melodi fra Camp Rock 2 og jeg ble igjen mektig imponert over skuespillernes sangstemmer.
Til tross for mange merkelige sidespor klarte musikalen å samle alle sine tråder til slutt. Den umoralske rektoren, de privilegerte østlendingene, de gærne soppene, den stakkarslige vaktmesteren og de forvirrede studentene fikk alle en lykkelig slutt. Det fikk for så vidt publikum også ettersom vi fikk lov til å se forestillingen. Jeg ble rett og slett betatt av Chemikalen 2024. Jeg kan ikke skryte nok av showet og synes virkelig synd på deg om du gikk glipp av det.
LES OGSÅ: Om dette er ukultur bør det for all del bevares
