Arbeidsutvalget i Studenttinget innstilte til å avvise sak om akademisk boikott
Torsdag kveld skal Studenttinget NTNU diskutere et forslag om akademisk ansvarliggjøring. Arbeidsutvalget har gått inn for å avvise saken.
Saken er oppdatert 20.03.2026 med svar fra Studenttingleder Amund Asseng Stubbrud på spørsmålet om manglende dialog.
Rawan Jouhar er representant ved Studenttinget NTNU og har sendt inn forslaget om akademisk ansvarliggjøring.
– Forslaget mitt handler om at vi i akademia har et ansvar for å agere når folkerett blir brutt, forteller Jouhar.
Studenttinget ledes av et arbeidsutvalg som jobber på heltid med studentpolitikk. Det er også de som forbereder saker og innstiller på vedtak til Studenttingets møter. De har altså valgt å foreslå at Studenttinget avviser saken Jouhar har sendt inn. Vanligvis er det arbeidsutvalget som utarbeider hele saken, men det er også mulig for andre å sende inn saker, som i dette tilfellet.
Jouhar synes det er synd at arbeidsutvalget vil avvise saken på tross av at de ikke er prinsipielt uenige.
– Det er ikke det at arbeidsutvalget er uenige i noe av det saken fremmer. Jeg synes det er synd at de ikke har invitert til noen form for dialog der man kan forme en sak arbeidsutvalget kan stille seg bak.
Arbeidsutvalget i Studenttinget refererer blant annet til at tidligere vedtatt politikk dekker sakinnsenders anbefaling på tilfredsstillende vis.
– I Studenttingets sak 32/17 står det blant annet at akademisk boikott ikke er et godt virkemiddel for å få slutt på alvorlige folkrettsbrudd. Det er jeg uenig i, forteller Jouhar.
I 2022 fryste regjeringen samarbeidet med russiske institusjoner. I en pressemelding fra 2022 skriver regjeringen at forsker-til-forsker-samarbeid fortsatt er ønskelig. Europakommisjonen vedtok også at man ikke skulle signere kontrakter med Russland gjennom blant annet EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa.
Det finnes ingen eksisterende institusjonelle samarbeid mellom NTNU og Israelske universiteter dersom man bruker definisjonen til NTNU. Forskere ved NTNU har derimot sju samarbeid med forskere fra israelske universiteter gjennom Horisont Europa.
– Samarbeidene i Horisont Europa havner i en gråsone, fordi man må være en del av en institusjon for å søke støtte derfra, sier Jouhar.
Jouhar definerer samarbeid der man må søke gjennom en institusjon som institusjonelle samarbeid. Hun mener ikke dette går på bekostning av forsker-til-forsker-samarbeid.
– Forsker-til-forsker-samarbeid er viktig innenfor akademisk frihet. Det er ikke det jeg ønsker å forhindre, forklarer Jouhar.
Hun savner informasjon om hvordan samarbeidene fungerer.
– Det hadde vært fint å få en gjennomgang av NTNU på hvordan disse samarbeidene funker. For det er ikke så svart-hvitt som NTNU skal ha det til, sier Jouhar.
Jouhar tror at det at flere innsendte saker avvises, setter en dårlig presedens i Studenttinget.
– Jeg tror kanskje at slike internasjonale, prinsipielle eller solidaritetssaker vil slutte å sendes inn hvis arbeidsutvalget fortsetter å innstille på avvisning. Spesielt når man heller ikke inviteres til dialogmøte.
Studenttinget viser til NTNU-styret sin politikk
Amund Asseng Stubbrud er leder i Studenttinget. Han forklarer at det er flere faktorer som spiller inn når de tar en vurdering.
– Arbeidsutvalget gjør en vurdering på en rekke faktorer angående hva som er hensiktsmessig for oss å innstille til saken. I denne saken stemte arbeidsutvalget for å innstille på å avvise saken.
Stubbrud understreker at selv om arbeidsutvalget har innstilt på å avvise saken, ønsker de likevel en diskusjon rundt det, og at det skal være åpent for at Studenttinget kan være uenige med dem.
– Dersom Studenttinget vedtar noe annet enn det vi har innstilt, vil arbeidsutvalget jobbe for det. Til syvende og sist er det Studenttingets representanter som bestemmer.
Stubbrud sier at grunnen til at arbeidsutvalget ønsker å avvise forslaget, er fordi de mener at eksisterende politikk allerede dekker det forslaget ønsker å oppnå. I tillegg har ikke Stubbrud registert at det eksisterer institusjonelle samarbeid som må gjennomgås dersom man bruker definisjonen gitt av NTNU.
– Slik Arbeidsutvalget har tolket NTNUs retningslinjer for institusjonelt samarbeid, anses samarbeidene med Horisont Europa ikke som institusjonelle samarbeid. Selv om alle avtaler må signeres av institusjonen, er det en forskjell på forsker-til-forsker samarbeid og avtaler der NTNU er en avtalepart.
Stubbrud påpeker også at NTNU-styret har vedtatt politikk om Gaza-saken. Deriblant står det at NTNU ikke skal engasjere seg i institusjonelt samarbeid med Israel.
– Den kritikken som blir fremsatt, er at man i 2022 fryste russisk samarbeid i Horisont Europa, men det samme er ikke gjort med Israel.
Grunnen til at man skiller mellom sakene er fordi regjeringen kom med klare retningslinjer for universitets- og høyskolesektoren i Russland-saken.
– Forskjellen mellom denne saken og Russland-saken var at regjeringen og EU var veldig klare på at man skulle avslutte forsknings- og utdanningssamarbeid med Russland, dette er ikke tilfelle i den nåværende saken.
Stubbrud sier at grunnen til at arbeidsutvalget ikke har vært involvert i utformingen av den innsendte saken er blant annet fordi det kan oppleves som uheldig å sette en presedens der arbeidsutvalget innblandes i innsendte saker, før de blir diskutert i arbeidsutvalget.
– I den saken her har vi, blant annet ut av respekt for saksinnsender, valgt å gjøre saksbehandlingen på en ryddig måte. Det viktigste er at Studenttinget har mulighet til å diskutere saken slik den kom i sin opprinnelse, i tillegg til at Studenttinget får en klar innstilling fra arbeidsutvalget.
På spørsmål om avvisingen hever terskelen for å sende inn saker til Studenttinget, svarer Stubbrud:
– Jeg håper ikke det, det er ikke intensjonen. Så lenge de som sender inn saker innser at det viktigste ikke nødvendigvis er arbeidsutvalgets innstilling, men diskusjonen i Studenttinget, tror jeg ikke terskelen blir høyere. Det er også dessverre ikke noe vi kan ta hensyn til når vi behandler saker.
På Rawan sin kritikk om å ikke kalle inn til dialog svarer Stubbrud at arbeidsutvalget hadde en dialog med Jouhar om en lignende sak til Norsk studentorganisasjon, og anbefalte Jouhar å sende inn en sak til Studenttinget. Saken ble også sendt inn såpass sent at det var vanskelig å gjennomføre dialog etter saksinnsending.
– Saken ble sendt inn dagen før vår frist for innstilling. Vanligvis diskuterer vi saker allerede én uke før innstilling.
Videre forklarer han at man vanligvis diskuterer saker to uker i forkant, og at tidspresset gjorde dialog umulig.
– Vi har gjort ekstraordinære tiltak med den korte tiden vi hadde siden saksinnsender ønsket å ha saken opp på førstkommende møte, forteller Stubbrud.
Medlem i arbeidsutvalget tar ut dissens
Fagpolitisk ansvarlig i arbeidsutvalget, Atle Johan Gundersen Øverstad, har valgt å ta dissens. I sakspapiret begrunner han det med flere punkter.
– Jeg føler innstillingen fra legger for sterke føringer og skaper mindre rom for åpen diskusjon om temaet, i det som i grunnen er en god sak.
Han er uenig i at vedtaket er så feilaktig at det burde avvises. Han synes punktene i utgangspunktet er gode og heller kunne fått noen omformuleringer.
– Det er sårt trengt at Studenttinget får noe tidsrelevant rundt konflikten. Spesielt med tanke på hvor betent saken er, tenker jeg at vi i arbeidsutvalget kunne lagt oss på en mer nøytral linje, skriver Øverstad i dissensen.
I dissensen skriver han videre at siden den forrige saken som ble sendt inn til arbeidsutvalget også ble avvist, setter det en dårlig presedens for fremtidige saker studenter ønsker å få behandlet.
