Kjære NTNU. Kjære driftsavdelingen til NTNU. Kjære Gløshaugen.

Fanny Olivia Johannessen Berstad Student ved ntnu

Publisert onsdag 17. januar 2024 - 10:33 Sist oppdatert onsdag 17. januar 2024 - 15:24

Jeg har trasket rundt i disse gangene i det som for en 24-åring kan kjennes ut som en halv evighet, men det er få ganger den internaliserte mannssjåvinismen som fortsatt klamrer seg til Gløshaugens vegger har vært like åpenbar som den siste uken. Kanskje har jeg vært naiv. Kanskje har jeg vært heldig. Antakeligvis en god blanding.

Tidligere denne uken befant jeg meg på Stripa, et område ingen gløsing har klart å unngå, uansett hvor lenge de har studert. Langs Stripa finnes åtte av Gløshaugen største auditorium, som vil si at tusenvis av studenter trasker ut og inn av disse på daglig basis. Skal vi tro NTNU sin egen artikkel fra august om en økende andel kvinner i teknologifag, er rundt en tredjedel av disse studentene kvinner. Derfor finner jeg det spesielt urovekkende og ikke minst forkastelig at det på et av Gløshaugens mest brukte dametoaletter ikke finnes en avfallsbøtte inne på hver bås. I stedet er det klistret opp et laminert ark som fåfengt prøver å veilede damer i hvor de skal disponere brukte bind og tamponger:

IKKE KAST BIND I TOALETTET. BRUK BØTTA UTENFOR.

Se for deg å være en førsteklassing i august. Du har akkurat flyttet til en ny by etter videregående, du har 15 minutter til å kjappe deg for å bytte bind, og så får du slengt i fleisen: «hei, vi vet dere jenter blør og sånn, men eh, det har vi ikke tilrettelagt for, så du får nesten bare ta med deg skammen i hånden i litt ekstra dopapir og hive det i den bøtten i hjørnet der. Åja, du synes det er kleint at andre kan se den blodige bylten du har i hånden din? Pyttsann, du får manne deg litt opp». Gudene vet hvor mye NTNU har investert i profilering av sine ingeniørstudier i kampen for likestilling og mangfold, byttet navn på sine studieprogrammer i hytt og vær for å få tradisjonelt mannlige studier til å høre mindre «mannlige» ut, og insentivering av kvinnelige nettverk på de mannsterke studiene for å styrke samhold og tilhørighet.

Jeg finner det høyst ironisk at NTNU er så villige til å profilere seg selv og fremtidige bedrifter slik, når de ikke håndterer noe så praktisk som en liten hvit plastbøtte for at man diskret kan håndtere noe så naturlig som mensen. Dette handler egentlig ikke om en bøtte utenfor en spesifikk do. Det handler om signalene det sender våre kvinnelige studenter. Hvorfor i alle dager skal de høre på den flotte, kvinnelige bedriftsrepresentanten om hvor herlig det er å jobbe innenfor teknologi, når den største fabrikken av norske ingeniører ikke gidder å slenge inn en plastbøtte på et av Gløshaugens mest brukte toaletter?

LES OGSÅ: Grande, rydd opp!