Når skjermen tar over, hva skjer med hjernen?
Skjermen er aldri langt unna, noe som kan ha store konsekvenser for hjernen vår. Ifølge NTNU-professor svekkes både konsentrasjon, læring og sosiale ferdigheter når stadig mer av livet leves gjennom en skjerm.
Mobilen ligger med skjermen ned på bordet mens Audrey van der Meer setter seg tilbake i stolen på kontoret.
– Bare det at den ligger der reduserer faktisk konsentrasjonen, sier hun.
Van der Meer er hjerneforsker og professor ved Institutt for psykologi ved NTNU, og har i flere år forsket på hvordan hjernen jobber når vi skriver, lærer og tar inn informasjon – og hva som skjer når stadig mer av dette foregår via skjerm.
– Vi er ikke imot digitale verktøy, men vi må bruke dem til riktig oppgave.
Hånden gir hjernen mer å jobbe med
Mye av forskningen van der Meer og kollegene har utført tar utgangspunkt i barns utvikling. I laboratoriet har de sammenlignet hjerneaktivitet når forsøkspersoner skriver for hånd, tegner og taster på tastatur.
– Det vi ser helt tydelig, er at hjernen jobber mye bedre når vi skriver for hånd, forklarer hun.
Når vi former bokstaver med penn eller på nettbrett, aktiveres store deler av hjernen samtidig. Finmotorikken, synet, sanseapparatet og motoriske områder jobber sammen.
– Hver bokstav er et nøye innlært mønster. Du bruker kroppen på en helt annen måte enn når du taster. Tastetrykkene er de samme uansett hvilken bokstav du skriver.
Dette har direkte konsekvenser for læring, for eksempel når studenter tar notater på forelesning.
– Når du skriver for hånd, rekker du ikke å skrive ned alt foreleseren sier. Da må du bearbeide informasjonen, velge ut nøkkelord og lage piler og små tegninger. Notatene får bare mening for deg, og det er nettopp derfor de fungerer.
Å skrive alt ord for ord på pc, mener hun blir en mer passiv informasjonsflyt.
– Det går inn gjennom ørene og rett ut gjennom fingertuppene. Hjernen jobber mindre.
Skjermtid som aldri tar slutt
Skjermbruken øker kraftig, også blant studenter. Mange rapporterer om fire til sju timer daglig, i tillegg til studiene.
– Skjermen sluker tid. Du skal bare sjekke noe raskt, og plutselig har det gått en time, forteller Van der Meer.
Hun er særlig bekymret for unge og tenåringer. Norske sekstenåringer bruker ifølge forskning seks til åtte timer daglig på mobilen – ofte sent på kvelden.
– De legger seg med mobilen i hånden. Det går på bekostning av søvn, men også av ekte opplevelser.
Ifølge van der Meer er det ikke tilfeldig. Algoritmene er designet for å holde brukeren fanget.
– Dette er kyniske tech-bedrifter som vet nøyaktig hvordan de skal fange oppmerksomheten din.
Mindre trening i det å være menneske
Den økte skjermbruken kan også få sosiale konsekvenser.
– Ungdom øver seg mye mindre på ekte sosiale situasjoner. Det kan føre til at man blir dårligere til å tolke ansiktsuttrykk, kroppsspråk og gester, sier van der Meer.
Hun frykter at relasjoner, språk og empati svekkes når store deler av livet leves gjennom en skjerm. Hun trekker paralleller til små barn, der forskning viser at skjermopptatte foreldre kan påvirke barns utvikling negativt.
– Babyer lærer raskt at de må konkurrere med foreldrenes telefoner om oppmerksomheten, og etter hvert kan de gi opp. Vi er ikke laget for å leve livet med en skjerm mellom oss.
Å logge av gir utslag i hjernen
I et eksperiment ved Nevrovitenskapelig utviklingslaboratorium (NU-lab) testet forskerne to unge menn før og etter at de logget helt av sosiale medier i ett år. Dette var en sentral del av NRK-serien «Avlogga», som fulgte to småbarnsfedre i ett år uten telefon.
– Resultatene var tydelige: Etter et halvt år uten konstant informasjonsbombardement, så vi flere funksjonelle forbindelser i hjernen når de skrev og tegnet.
Det å kjede seg litt, mener hun, er undervurdert.
– Det er når du sitter på en benk og venter på bussen, uten skjerm, at de store tankene kan komme.
Husk at den har en av-knapp
Van der Meer mener at det er fullt mulig å redusere skjermbruken – også som student.
– Slett apper som Tiktok. Slå av varsler. Det er kanskje det viktigste. Det finnes faktisk en av-knapp på mobilen; de fleste har bare glemt den, sier hun og smiler litt.
Selv har hun satt telefonen på lydløs nesten hele døgnet.
– Vi ser allerede en motreaksjon. Flere land gjeninnfører håndskrift i skolen, og folk begynner å forstå at mer skjerm ikke nødvendigvis er bedre.
Hun håper utviklingen er i ferd med å snu.
– Hjernen vår er laget for bevegelse, sanser og ekte relasjoner. Det må vi ikke glemme.
