Skogfinsk visepop på Realfagsbygget
På vei til og fra forelesning fikk Gløshaugens studenter oppleve et av NTNUs arrangementer under den Samiske februarmåneden.
I år arrangeres den Samiske februarmåned for andre gang ved NTNU. Dette er en åpen kunnskaps- og kulturmåned som arrangeres fra 2. til 27. februar. Programmet omfatter alt fra foredrag, seminarer og byvandringer til utstillinger og konserter.
En del av dette programmet var konsert og samtale med Stine Bogsveen utenfor SITO i Realfagsbygget på Gløshaugen i dag, tirsdag 9. februar. Hun er en moderne visepopartist med skogfinsk opphav, fra Finnskogområdet i Trysil.
– Jeg er veldig inspiriert av tradisjonsmusikk, norsk folkemusikk, romani-folkets tradisjonsmusikk, samt samisk og østeuropeisk musikk. Samtidig er jeg kjempeglad i poplåter med et fengende refreng.
Hun kan fortelle at hun har holdt på med musikk hele livet og flyttet hjemmefra som 16-åring for å gå musikklinjen på videregående.
– Jeg hadde egentlig lagt musikk på hylla, men da jeg så en oppblomstring i det skogfinske miljøet, med musikk inspirert av det samiske og det kvenske, ble jeg mer motivert til å utforske mine egne røtter.
Bogsveen har en sønn på snart fem år og mener det har gjort henne mer bevisst på familiens skogfinske opphav.
– Derfor ble det veldig meningsfylt å skrive nye låter. Jeg ønsker å nå ut med musikken for å bidra inn mot en identitetsutvikling og bevisstgjøringsprosess rundt en kultur som har forsvunnet litt.
Videre forteller hun at det er veldig få kunstnere som profilerer seg som skogfinske.
– Jeg savnet noen som kunne fronte kulturen på dette området, derfor ønsker jeg å bidra.
– Gjorde det på fritiden
Thomas Lohne Kintel er leder for samisk interessegruppe (SIG) ved NTNU og har startet Samisk februarmåned. Det er også han som står bak dagens arrangement med Stine Bogsveen.
– Programmet for denne kulturmåneden er stort og langt, og det er gøy at vi kan lage rom for kvensk og skogfinsk, som er samenes nasjonale tvillingminioriteter.
Han har tidligere jobbet med utveksling i Enhet for internasjonale relasjoner. Selv er han lulesamisk og har vokst opp her i Trondheim.
– Det tok meg et par år før jeg innså hvor lite samisk kultur det var på NTNU, forteller Kintel.
I september 2024 startet Kintel Samisk interessegruppe. Han koordinerte samisk februarmåned for første gang i fjor, med midler fra Utvalg for mangfold og likestilling ved NTNU.
– På mange måter bygget jeg opp det samiske initiativet her på NTNU og jeg gjorde alt på fritiden uten å få lønn.
Nå jobber Kintel for Nord universitet i Levanger ved Senter for urfolk og samiske studier, der hans ansvarsområde er sjøsamisk og lulesamisk.
– Da denne stillingen ble ledig følte jeg at jeg ikke hadde noe annet valg, sier han.
Kintel forteller at det er åtte medlemmer i komiteen for Samisk februarmåned, hvor hver av medlemmene i stor grad lager arrangementer selv. Selv stod han for åpningsdagen den 6. februar og dagens konsert med Stine Bogsveen.
– Vi har vokst mye siden i fjor. Da hadde vi også Bogsveen, men vi fikk ikke til en panelsamtale rundt skogfinsk kultur og hennes oppvekst slik vi gjorde i år. Nå er jeg tryggere på min egen rolle. På denne måten vokser man jo selv også.
Videre forteller han at målet med Samisk februarmåned er å bevisstgjøre og å gi studentene bredere kunnskap rundt samisk identitet og kultur.
– Alle fagområder på NTNU har mulighet til å inkludere og diskutere samiske temaer. Det spiller ingen rolle om det er tekniske fag, data eller humaniora.
Natur i sentrum
Bogsveen forteller i samtale med Kintel at naturen, i likhet med i samisk kultur, er et sentralt aspekt ved skogfinsk kultur.
– Naturen er noe levende som man skal respektere, sier hun.
Videre forteller hun at budskapet i musikken hennes har røtter i dette naturfokuset.
– Musikken min handler om å gi slipp på det jaget etter dyrere og finere ting og at man heller må ta vare på naturen og å se verdien i de små øyeblikkene.
Bogsveens musikk har innslag av kantele, et instrument som blir mye brukt i finsk folkemusikk. Da skogfinnene innvandret til Finnskogen i Norge, var det blant annet dette instrumentet de tok meg seg.
– For meg minner kantelen om noe mystisk og gir assosiasjoner til dype skoger. Det føles derfor riktig å ta den med inn i mitt musikalske univers, sier Bogsveen.
Bogsveen avslutter arrangementet med å fremheve sin takknemlighet for måten NTNU fremhever de nasjonale minoritetene på.
– Jeg setter pris på at NTNU gir plass til også mitt urfolk under denne måneden.
