Hvorfor er ikke kapitalinntektsskatten progressiv?

Betrakt den gjengse middelklassenordmann. Han har en årlig inntekt på 641 880 kroner. 24,7 prosent av dette tar staten til diverse offentlige utgifter som han potensielt kan dra nytte av. Det siste tallet utregnes basert på Norges lov om progressiv inntektsskatt; jo mer han tjener, jo større andel av kaken får staten lov til å ta.

Resonnementet bak denne policyen er ikke vanskelig å forstå: De som tjener mye penger har råd til å skilles fra en større del av potten sin. De som er ressurssterke må bidra med mer støtte for å gjøre opp for de som har mindre å bidra med.

Fra et velferdsøkonomisk perspektiv vil progressiv skatt stabilisere økonomiske forskjeller og øke total sosial nytte i landet, siden de som har mindre får mer ut av hver ekstra krone enn de som allerede sitter godt i det. Hvis denne økonomiske logikken er så åpenbart gunstig og allment akseptert, hvorfor anvendes den ikke på kapitalinntektsskatten også?

Det er vanskeligere å spare til pensjon for en medianlønnet mekaniker enn for en velstående laksedirektør. Det lille mekanikeren har råd til å avse til sparing kan han finne på å sette på en aksjesparekonto. Når han omsider skal nyte gevinsten fra verdistigning og utbytte, så skattes den 37,84 prosent, uavhengig av sluttsummens størrelse.

En arbeider som sparer 3000 kroner til pensjon hver måned burde ikke betale den samme satsen som en krøsus med hundrevis av millioner i finansielle aktiva, nøye utvalgt av en eller annen kjepphøy hedgefondsforvalter. Å spare til pensjon er vanskelig nok som det er, og få som ikke er faglært innen finans vet hvilken utrolig kraft som ligger i sparing.

Om du sparer 2000 kroner hver måned fra du er trettifem til du når en pensjonsalder på sytti, med en plausibel årlig avkastning på åtte prosent, har du omsider samlet opp 4,57 millioner kroner. Om du begynner ti år tidligere, i en alder av tjuefem, vil du imidlertid ende opp med et svimlende annerledes tall: 10,55 millioner kroner, mer enn dobbelt så mye.

Sparing kan være en kanal for sosial oppløfting og utjevning av økonomiske forskjeller. Vi burde tilrettelegge for dette ved å gjøre kapitalinntektsskatt like progressiv som vanlig inntektsskatt. La de som har mer betale mer, og la de som har mindre betale mindre! La den gjengse nordmann spare!

Tør å starte setninger med «og» og «men»!