Spelle«mann»prisen – musikk satt på prøve

Spellemannprisen er ofte sett på som Norges viktigste musikkpris. Den kjente bronsefargede munnharpen som deles ut hvert år har eksistert siden 1973. Prisen ble etablert av det norske IFPI (Internasjonal organisasjon for platebransjen). 

Det er en pris som verdsettes av mange og som gir en sjanse til nye og ferske norske artister. For eksempel kan prisen «Årets gjennombrudd og Gramostipend» hjelpe den lille musikeren i både deg og meg til å gjøre drømmene om til en realitet.

Denne prisen baserer seg på liveopptredener, salg, radio og avspillinger. Det er tall det sees på og det gir mening, basert på dette, at prisen skal belønne noen som har klart å bryte seg inn i musikkbildet.

Så Spellemann er på overflaten en pris som ikke burde stilles ut på gapestokk. Det som ødelegger det perfekte speilbildet i vannet, er hvordan vinnere velges. For går det an å kåre noen som er best, når det kommer til et såpass subjektivt tema som musikk?

Helt siden musikken ble digitalisert og tilgjengelig for alle via tjenester som Spotify, kan alle føle seg litt mer som eksperter på musikk, kontra før da man måtte dra til sofistikerte teater for å oppleve musikken da den var forbeholdt eliten.

Spellemann deles derimot ikke ut av den vanlige mannen på gaten. De mest prestisjetunge prisene «Årets spellemann», «Årets låt» og «Hederspris» bestemmes av en spesialjury, med «høy kompetanse» innenfor musikk.

Det er tre runder der en jury på seks–ti medlemmer filtrerer ut alle innsendte bidrag til én vinner. Et unntak er prisen for «Årets låt», der juryen alene velger ut de nominerte, og vinneren bestemmes av en kombinasjon av fagjury og publikumsavstemning.

Spørsmålet er naturligvis hva høy kompetanse betyr, og spør du Spellemann, så får du intet svar. Det er vanskelig å finne ut hva dette betyr, og uansett hvor mye du leter på Spellemann sine egne sider, finnes det ingen forklaring på hva det innebærer.

Selvsagt finnes utdanninger innenfor musikkvitenskap og musikkteknologi – de som fordyper seg i musikkens verden ved å se på notene, lydbølgene og komponeringen. Det er de som vier livet sitt til musikken.

Dette er ingen undergraving av disse utdanningene eller de som bruker timevis på å øve på å synge eller lære seg å spille et instrument. Men det å kåre noen til å være bedre enn andre er på grensen til å tråkke noen andre ned.

Det blir bare for sterilt og teknisk, å tenke på musikk som noe man kan måle opp mot matematikk, et fagfelt som bare består av riktig eller galt. Har fagjuryen retten til å si at en låt eller et album er bedre enn den eller det andre, bare fordi de har «høy kompetanse»?

Fagjuryen løftes opp på en pidestall som en slags elite som plukker musikken fra hverandre bit for bit og analyserer hva som er bra eller dårlig. Artig nok er det også som oftest menn som havner på toppen som de beste.

Nå skal det sies at det på ingen måte skal være slik at en kvinnelig artist har en større rett til å vinne en spellemannpris enn en mannlig artist. Men det er et faktum at musikkbransjen stort sett er preget av en skjev kjønnsfordeling i favør for mennene.

«Årets spellemann» har blitt delt ut 40 ganger og det er 7 kvinnelige artister som har klart å kapre den, hvorav 3 av dem er med i musikkgrupper. «Hedersprisen» har blitt utdelt 52 ganger og bare 4 frittstående kvinnelige artister har vunnet den.

Det er noe å ha i tankene, det er beskjeden til de aspirerende unge jentene der ute som ønsker å bli store innenfor musikk. Heldigvis begynner kvinner i musikk å få mer oppmerksomhet med artister som Astrid S, Sigrid og Gabrielle.

Uavhengig av kjønn så vil en spellemannvinner likevel få prestisje. Denne trenden er derimot dalende. Spellemannprisen 2024 var preget av kontroversielle sponsorer og anklager om at prisen håner musikken istedenfor at den hyller.

Rockebandet Hudkreft, som selv var nominert for spellemann i rockekategorien, og bandet Jouska, startet et opprop mot Pepsi som hovedsponsor av prisen. 60 artister og grupper signerte dette, blant annet Dagny, Arif, girl in red og Lars Vaular.

Tiktok var også sponsor det året, og det fikk Universal Music til å trekke seg ut av prisen med begrunnelsen om at Tiktok, som undergraver musikk med bruk av kunstig intelligens og underbetaler for musikken de bruker, ikke skal støttes av dem.

Musikk er ikke laget for å kunne bli brukt som et trofé som man veiver rundt i luften for å vise at man er best. Den er laget for at alle skal kunne uttrykke seg på en kreativ måte og for at alle skal kunne nyte den i evig tid, uavhengig av «ekspertise».

Det som er viktig, er at musikken skal forbli den vakre kunsten som den er. Skal priser som Spellemann overskygge den med prestisje og fagjuryer er det bare én ting som kommer til å skje: Mannen kommer ikke til å «spele» noe mer.

LES OGSÅ:  Oslorapper til UKA-25